Svein Rosseland

— utbrøt en kunde da hun prøvde kjolen til venstre på bildet. Kjolen heter Snow White, og er et av Ioanna Kourbela's tidløse signaturplagg. Denne, og 2550-jakken har vært med siden hun lanserte sin første offisielle kolleksjon i 2005.

Lenge siden du har hørt eventyret?

Det var en gang en konge og en dronning som ingen barn hadde, og det var en slik stor sorg for dem. En dag satt dronningen ved vinduet sitt og sydde. Det snødde ute og vindusposten var av glinsende sort tre. Plutselig stakk dronningen seg i fingeren, og da hun straks så det røde blodet, sa hun; Å, om jeg kunne få en datter som var så rød som blod, så hvit som sne og så sort som ibenholt.


Da ett år var gått, fikk dronningen en datter. Og hun var nettopp slik, rød og hvit i huden og med hår så sort som ibenholt. Men dronningen døde, og da ett år var gått giftet kongen seg igjen. Den nye dronningen hans var vakker. Den vakreste i hele landet. Men hun var så ond og stolt. Og rasende var hun hvis hun trodde noen var vakrere en henne. Hun hadde et trollspeil og det var slik at når hun gikk bort til det og sa, - Lille speil på veggen der, si meg hvem er den vakreste i riket nu?. Så svarte det alltid; - Du dronning er vakrest i riket her. 


Men nå vokste den lille piken opp og ble så vakker, så vakker. Snehvit kalte de henne. Og en dag dronningen spurte speilet, svarte det , - Du dronning nok vakker er, men Snehvit tusen ganger vakrere er!. Da ble dronningen så rasende at hun befalte jegeren sin å ta med seg Snehvit ut i skogen for å drepe henne. Ta ut leveren og hjerte og ta det med deg hjem, så jeg er sikker på at du har drept henne, sa dronningen. Ja, jegeren måtte gjøre som dronningen befalte, men da han skulle til å sette kniven i Snehvit ba hun så pent for seg. Hun var så søt og vakker at han ikke orket å drepe henne. - Skynd deg inn i skogen, sa han. - og lov at du aldri kommer tilbake hit mer. - Ja, det lovet Snehvit. Jegeren drepte istedet et dyr og tok leveren og hjerte ut av det og ga det til dronningen. Hun spiste det opp, og hun var nå sikker på at Snehvit var død. 


Snehvit gikk langt, langt inn i skogen. Det ble kveld og hun ble så trett. Da fikk hun se en bitte liten hytte langt inne i skogen. Hun gikk inn, og det var så pent og rent og koselig der. Men alt sammen var så smått, så smått. Der var et lite bord og på det var det dekket til syv stykker. Og syv små stoler stod det der, en ved hver plass. Snehvit var så sulten, og så spiste hun litt, men hun tok litt av hver tallerken, så ble det ikke slik at en ikke fikk noe. Så satte hun seg litt i en stol, men så fikk hun se at der stod syv senger, bitte små, men så pene og rene. Hun la seg først i den ene, men den passet ikke, så i den andre, men den passet heller ikke, men til slutt fant hun en som passet, og der la hun seg. Hun sovnet, og da hun hadde sovet en stund kom dvergene hjem. For det var noen dverger som eide denne hytten. Og de var ute i fjellene og gravde etter gull hele dagen. De så straks at noen hadde vært inne i hytten deres og de fant Snehvit også. Å, så vakker hun er, sa de. De ble så glade, så glade. De lot henne få sove, og han som ikke fikk noen seng, han lå med de andre den natten, en time hos hver. Om morgen våknet Snehvit og kunne ikke skjønne hvor hun var. Da hun fikk se dvergene ble hun redd, men de sa; Ikke vær redd oss, ikke vær redd oss. Vi vil bare være snille mot deg. Så fortalte Snehvit alt sammen, og dvergene sa at hun bare kunne være sammen med dem, hvis hun stelte istand stuene og maten for dem. Og det ville hun gjerne, kan du skjønne. Men pass deg for den onde dronningen, sa de. - Hun kommer nok og vil gjøre deg noe vondt, men du må aldri slippe noen inn mens vi er borte. Snehvit hadde det godt hos dvergene, og vakrere og vakrere ble hun. 


Så var det en dag dronningen spurte speilet sitt igjen. Du dronning er vakrest her, men Snehvit hos dvergene bortenfor bergene mange ganger vakrere er. Dronningen ble så rasende, for da skjønte hun at Snehvit ikke var død. Så malte hun ansiktet sitt og kledde seg ut som en gammel kjerring som gikk omkring og solgte bånd, snorer og slikt og dro til dvergenes hytte. Kjøp vakre bånd!, ropte hun. Snehvit tittet ut av vinduet i hytten. Hun trodde den gamle konen ikke kunne gjøre henne noe vondt og ba om å få se på båndene. Det var ett hun syntes var så pent, og konen sa hun kunne hjelpe henne med å snøre det på henne. Så snørte hun det så hardt at Snehvit falt om på gulvet, og dronningen løp sin vei. Da dvergene kom hjem, fant de Snehvit på gulvet, og de trodde hun var død, men så så de det stramme båndet og løste det opp. Og da våknet hun og slo øynene opp. Dvergene sa at det var nok dronningen som hadde vært her, og hun måtte aldri snakke med noen som kom slik.


Nå trodde dronningen at Snevit var død, helt til hun spurte speilet igjen. Og det svarte som sist. Da ble hun enda mer rasende. Og nå kledde hun seg ut igjen og dro av sted. Denne gangen solgte hun kammer, og Snehvit stakk hodet ut av vinduet og sa; - Nei, jeg skal ikke ha, dvergene har sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe noen ting. Men se denne kammen her da, sa dronningen. - Den er jo så vakker og vil være så pen i det sorte håret ditt. Ja ,Snehvit ville forsøke kammen hun, og så stakk hun den i håret. Straks falt hun om som død, og dronningen sprang på skogen.


Da dvergene kom hjem, skjønte de at dronningen hadde vært her, men de kunne ikke finne noe på Snehvit som de kunne tenke hadde forgiftet henne. Til slutt fikk de se kammen og trakk den ut. Da våknet hun igjen og dvergene sa at nå måtte hun passe seg. Det lovet hun. Det varte ikke lenge før dronningen spurte speilet sitt igjen, og det svarte som før. Da holt dronningen på å revne av raseri. Og nå dro hun av gårde med epler som hun hadde forgiftet. Snehvit ville ikke kjøpe noen. - Men du kan vel spise det eplet jeg gir deg vel, sa dronningen, og holdt et rødt og hvitt eple opp foran henne. - Nei, nei, Snehvit ville ikke det. Ja, men da skal jeg spise den ene halvparten, så kan du se at det ikke er noe i veien med det, sa dronningen. Men hun var så lur at hun spiste den hvite delen som ikke var forgiftet, og Snehvit tok det røde. Straks falt hun død om. Dronningen sprang like hjem og spurte speilet, og det svarte; Du dronning er vakrest i riket nu. Da ble hun glad og tilfreds.


Da dvergene kom hjem, ble de aldeles fortvilet. For denne gangen kunne de ikke få liv i Snehvit. Og ingenting fant de på henne heller. De la henne i en glasskiste og la denne utenfor huset sitt og bandt kranser og la dem på kisten og holdt vakt over henne natt og dag. Og hun lå så vakker og hvit i kisten akkurat som om hun sov. Så var det en dag at en konge fra et fremmet land var der på jakt i skogen. Han fikk se kisten med den vakre Snehvit og spurte dvergene om de ikke kunne gi ham kisten med Snehvit. Han skulle passe på henne og verne om henne, sa han. Dvergene ville først ikke, men til slutt skulle han få lov. Han ba mennene sine løfte kisten opp på vognen, og da de gjorde det kom de til å riste på den.

Da falt eplebiter ut av munnen på Snehvit og hun slo plutselig øynene opp. Da ble det glede på dvergene og kongen kan dere skjønne. Han tok henne med til riket sitt og hun ble dronning. Stemoren til Snehvit skulle være med i bryllupet, og da hun hadde pyntet seg til festen og spurte speilet, svarte det: Du dronning er vakrest i riket her, men bruden tusen ganger vakrere er. Da skjønte hun at det var Snehvit som var bruden, og da ble hun så rasende at hun døde av sinne.

Magiske Seychellene

Av Lull Tove Gilhus • 26. februar 2025
Til magiske Seychellene med Lull Tove Gilhus

Til Gardasjøen

Av Lene Einang Flach • 18. oktober 2023
Reisebrev fra Lene Einang Flach ved Gardasjøen.

God Palmesøndag!

Av Torunn Beate Berge • 2. april 2023
Det er en stund siden siste søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse! Kari Hvitstein og Vibecke Wallin Bjørnestad bød på kropp i deres forrykende show! Tar av meg hatten for de to damene! Det er enpåske og kosetid! Da er alt «lov» i slankeverden, nå kan man bare nyte før man må skjerpe seg etter påske og jobbe med sommerkroppen! Dette er gjengs tanker hvis man stadig lever på dietter og aldri er fornøyd med kroppen sin! Da er det en supertid å prøve ut hvordan man kan lære å høre på hva kroppen faktisk sier og ønsker. Når alt er lov, kan du jo bruke denne tiden til faktisk å spørre den om hva den har lyst på. Er det salt, er det søtt, er det noe varmt, kaldt? Knasende eller mykt? Når er den fornøyd? Smakte det du puttet i munnen like godt som du trodde? Hvis ikke, hvorfor skal du spise mer av det? Hvis du finner hva kroppen ønsker trenger du ikke mye, og du vil føle deg fornøyd. Det er ingen mening å spise seg så mett at det er ubehagelig. Når man har slanket seg og spiser det man ikke har lov til klarer man ikke å stoppe. Det er jo bare «lov» nå, eller ikke «lov» i det hele tatt, og da må man sikre seg, eller så har man skeiet ut og sprukket, så man kan like gjerne spise masse, for imorgen..Eller etter påske.. Det er jo denne psykologien og også fysiologien som ødelegger oss. Kroppen sender ikke ut metthetssignaler før vi er tilbake til utgangsvekt og slanke psykologien spiller oss et puss, hver gang. Dette er så viktig at jeg tror det blir flere påskeinnlegg om dette. Følg med og riktig god påske så langt! Stopp litt opp og tillat kroppen din å bestemme hva som ville smakt godt nå - det er en spennende oppdagelse og et godt liv, å spise etter kroppen og ikke bare hodet, dietter, eller slankepsykologiens resultat. God påske!

God Søndag med gladbilder fra Athen

Av Torunn Beate Berge • 12. mars 2023
Sist søndag skrev jeg om speiløvelsen! Hvordan snakke oppbyggende til seg selv i speilet! Takk for all respons og kommentarer. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare overvektige. Alle har vi en kritisk indre stemme som forteller oss alt som ikke er bra nok, hele tiden. Men man kan jobbe med den! «Fake it till you make it» Skriver Lull Tove i kommentarfeltet, og det er akkurat det som er hemmeligheten. Når vi gjentar noe nok, uavhengig av om vi mener det, vil hjernen og underbevisstheten ta det som en sannhet og du vil etterhvert føle det er riktig! Ganske fantastisk! Det motsatte er like sant, forteller du deg selv alt som er galt, føler du deg som det! Det er ikke størrelsen på kroppen vår som gjør oss flotte eller sexy! Det er hva vi utstråler! Har du snakket deg ned i speilet, møter du ikke dagen strålende og du kan være så perfekt som bare det, men du ser ikke flott ut. Lov meg å fortsette å øve på å gi deg selv komplimenter, og gå ut i verden og ta den plassen akkurat du fortjener. Livet er akkurat nå og vi er selv ansvarlige for hvordan vi har det. Livet skjer, og det er mye vi skal igjennom av godt og vondt. At vi i tillegg skal holde oss selv nede med negativt selvsnakk er jo helt meningsløst. God søndag med noe positivt til deg selv i speilet idag

Med Christina til Thailand

Av Christina Aspholm • 6. mars 2023
Jeg fant den mest avsidesliggende og vanskeligst tilgjengelige stranden på øya Koh Phangan. Adkomst enten på bratt vei gjennom jungelen eller med båt. I to og en halv uke hadde jeg nesten ikke sko på beina, på denne herlige stranden velsignet fri for bananbåter, utleie av vannskutere og diverse bråkete kommers. Et chill og deilig sted å lade batteriene! 

Kroppen og en Hard Diett

Av Torunn Beate Berge • 5. mars 2023
Jeg har nå forklart dere hvordan kroppen fysiologisk reagerer på en hard diett. Det er mye psykologisk som også skjer og som jeg skal forklare mer om. Når vi tror det er noe skjære galt med oss bare, er det noe felles psykologisk som skjer med alle, når kroppen får for lite mat, eller tenker slanking. Først vil jeg minne dere på øvelsen med å møte ditt speilbilde hver morgen med en positiv kommentar! Jeg har skrevet om dette før ( finner det i magasinet vårt www.ioanna.no). Det gjør en forskjell på hvordan vi føler oss og hvordan resten av dagen blir, når vi møter oss selv med en annerkjennende kommentar i speilet. Det motsatte er dessverre mer vanlig. Jeg gjorde en øvelse med en gruppe overvektige som gikk i terapi. Jeg bad de snu seg til sidemannen og si til den hva de sa til seg selv i speilet idag tidlig. De ble så sinte! Dette kunne de ikke si høyt og til en annen! Jeg var ikke populær! Hva sier det? Det gjør vondt å tenke på hva de faktisk da sa nesten automatisk til seg selv hver dag, som var så ille at det ikke kunne gjentas høyt, og ihvertfall ikke til en annen. Blir ingen god dag etter en sånn start! Vi vil også trenge litt trøst og mat er det beste til å regulere bort vonde følelser. Dette kommer jeg tilbake til. Hvis vi møter oss selv positivt i speilet, med klær hvis det er for vanskelig å begynne naken, eller i undertøyet, vil dagen bli så mye bedre og du vil føle deg bedre. Alle har noe pent de kan si. Fornøyd med leggene, nesen, halsen - whatever. Begynn der, hvis det er for vanskelig å si noe mer. Så kan dere øke etterhvert. Mange har protestert på denne øvelsen og sagt det er helt umulig, og føles falskt. Men alle som har øvd, har erfart det veldig positivt og etterhvert kunne både tro på det og føle seg mye bedre enn før. Når vi gjentar noe positivt vil hjernen ta det til seg og gi oss gode følelser, akkurat som den gjør d  et motsatte, når vi snakker negativt til oss selv! Lov meg å begynn å øve nå! Det kan bli starten på et godt liv med hroppen og selvfølelsen din!

Tanker om kropp fra Athen

Av Torunn Beate Berge • 26. februar 2023
God søndagskveld! Jeg står her og skuer over vakre Athen, full av så mye historie. Det er faktisk forskningen rundt slanking også, men vi har ikke lært og det milliardi ndustrien slanking er, vil ihvertfall ikke at vi skal hverken lykkes eller lære. Det vil inddustrien tape enorme summer på! Allerede under 2. Verdenskrig ble det utført et verdenskjent slankeforsøk på militærnektere i USA. Dette kan ikke etterprøves, da det ikke ville være etisk idag. Guttene var ca 18 år, aldri tenkt på slanking, spiste som gutter flest, ca 3500 kcal i gjennomsnitt per dag. De ble satt på en såkalt «Grete Roede» diett på 1700 kcal i tre uker. Det er ikke veldig lite, men selvfølgelig mye mindre enn deres kropper var vant med. Så fulgte man med på hva som skjedde med de, både fysiologisk og psykologisk.De begynte å bli svært opptatt av mat. Drømte om mat, leste kokebøker, spiste i smug, nasket mat i butikken, og tenkte og snakket om mat hele tiden. De ble irritable og labile, slappe og tafatte. Etter endt kur, fikk de spise hva de ville. Nå gikk det i høykalorimat og de opplevde å ikke bli mette, tross et høyt inntak. Det høyeste ble målt til 8500 kcal en lørdag. Gjennomsnittet de spiste var ca 5500 kcal. Det var først etter at de hadde nådd noen kilo over startvekten sin at det roet seg. Før det ville kroppen fortest mulig opp i vekt igjen, og sendte ikke ut metthetssignaler før dette var oppnådd! Det var den historien ja.. Vi er laget for å overleve og kroppen vinner som oftest! De hadde mistet nesten halvparten av sine fettverdier, men fordi det kun er mulig å gå ned 0,5 kilo fett i uken, mistet disse aktive guttene, mye muskelmasse og. Når de da la på seg igjen var det selvfølgelig bare fett, så de satt igjen med en høyere fettprosent og vekt, enn ved start! Fett har en lavere metabolisme ( hva den trenger av energi) enn muskler. Derfor måtte de underspise videre hvis de skulle unngå å ikke legge litt mer på seg, enn startvekten. Noen som har erfart at man alltid går opp noen ekstra kilo etter en slankekur, når man har sluttet å slanke seg en stund? Hvis vi tror vi er alene om å bli rare i hodet av slanking, og føle oss elendige når vi til slutt sprekker, og ikke klarer å stoppe, ja da håper jeg du har lært noe nå. At vi kjefter på oss selv, og føler oss enda mer elendige enn før slankekuren, ja dette er ikke akkurat oppbyggende for selvfølelsen og egenverdien vår. Fysiologisk og psykologisk brytes vi ned, men lærer at vi er flinke og tar kontroll! Vi må bare begynne på en ny kur mandag, eller etter sommeren. Ingen forteller oss at vi burde ha medalje som har vunnet over kroppen så mange ganger, men til hvilken pris! Jeg tar av meg hatten for de som lykkes, ære være dem! Men for de som om og om igjen føler seg mislykket! Vær snill med deg selv og tenk om det ikke er på tide å bli på lag med denne kroppen, etter all denne tiden og alle kampene! 

Vegansk Skinn

Av info • 25. februar 2023
Vi er lidenskaplige tilhengere av produkter i skinn og lær. Lær- og skinnarbeide har en lang tradisjon, og håndverket er utviklet i gjennom århundrer av dyktige og stolt e håndtverkere. I middelhavsområdet dyrkes faget fremdeles av mange, og designere henter det inn i sine design. For oss var det en stor overraskelse da Ioanna Kourbela presenterte oss for Vegansk Skinn. Hva var dette for noe? Sko og støvler er fremdeles i ekte skinn og lær, men antrekkene. Vi har vært skeptiske, men ser at hun skaper fantastiske design med det nye materialet. Da vi var i Athen nylig lærte vi at det veganske skinnet hovedsakelig er laget av viskose. Det beroliget oss, fordi vi fryktet et rent kunststoff. På bildet er Maria kledd sexy i en jakke og et skjørt i medium av vegansk skinn kombinert med tekstil. Vi har lært at hatt ofte spisser et antrekk. Den er ikke fra Ioanna Kourbela denne gangen, men lekne kombinasjoner er i høyeste grad lov. Ioanna selv digger lekenhet. 20©22 photo: svein rosseland · model: maria therese tung sørfjord

Hilsen fra Akropolis

Av Torunn Beate Berge • 19. februar 2023
God søndag, lykkelige hjemme fra Athen. Og vi som gruet oss litt til overgangen - det var ubegrunnet! Strålende sol, og de herligste menneskene vi vet om fylte butikken igår, og vi følte oss ennå mer takknemlige for livet vi lever . Far i Kourbela familien kaller oss en Agora - og det er jammen meg det vi er - takk til alle dere som gjør oss til det Så var det søndagstemaet; kropp og selvfølelse. Jeg har nå forklart det grunnleggende om kroppens fysiologi. Det er jo ikke bare fysiologien som spiller oss et puss. Slanking er også utrolig mye psykologi! Fysiologien og psykologien gjør slanking nesten umulig! De fleste av oss vet hvor tussete man blir i hodet når man tenker man ikke skal noe. Hvis du ikke skal spise visse matvarer er hodet plutselig fylt av akkurat det! Når vi spiser etter kroppen, tenker vi ikke på mat. Vi spiser når vi er sultene, spiser passe mengde, fordi vi vet at vi får mer hvis vi trenger og når vi trenger det. Slanker man seg på en for tøff diett, sender kroppen ut konstant sult signaler og må tenker konstant på mat! Alt deles i Grete Roedes ja, nei og litt mat. Mitt første og heldigvis siste Grete Roede kurs, var i en alder av 19 år. Jeg spiste sjokolade hele veien til kurset, for det var jo siste mulighet . Litt sånn er det med Julen, søndager, og ferier. Vi må overspise godsakene, for snart er det ikke lov. Vi lærer at Godteri kun er lov på lørdager! Hvilken kropp er programmert til å kun ha lyst på søtt da? Etter en pizza, biff eller taco meny, er det nok minst da kroppen trenger en stor goderiskål! En tirsdag etter en torskemiddag derimot, ville kroppen helt sikkert satt pris på en liten søt avslutning. Når det er lov, trenger den ikke store mengden. Men hvis vi styres av slankeregler, vil det kun være lørdager dette er lov, og da må vi jo sikre oss. Tenk deg dette eksemplet. Det er søndag som idag, og det er et par sjokoladebiter igjen i skålen fra igår ( sjeldent hvis man styres av slanking). Man skal selvfølgelig ikke spise de før frokost på en søndag, men lysten er der. Man er flink, og spiser sine to skiver, men søtbehovet er likevel ikke dekket, og man tar en ekstra skive. Etter frokost vinner sjokoladebiten og de går ned i litt skjul. Nå er kroppen fornøyd! Hva hvis du hadde akseptert sjokoladelysten og kost deg med de to bitene til kaffen før frokost. Da hadde de faktisk antakelig holdt med mye mindre mat etterpå. Du hadde spist mer passe, og kalorimessig hadde du fått i deg mye mindre, og kroppen hadde vært lettere, med med også en god følelse. For hva sier vi til oss selv, når vi spiser i skjul og ikke føler vi burde. Det blir antakelig starten på en dårlig dag, vi like gjerne kan spise mer «galt» , da dagen allerede er ødelagt og imorgen er det jo mandag! Da skal vi… Tenk deg du er på restaurant. En slanker vi bestille full meny, forrett, hovedrett og dessert, nå er det jo lov å da må man bruke sjansen. En som har «lov» hele tiden, vil høre på kroppen og antakelig ikke spise mer enn to retter. Ser dere forskjellen? Når vi da også vet at Slankeren går til måltidene, med lavere forbrenning, en kropp som ønsker å lagre mest mulig av maten, for å være rustet til neste slankekrise eller mandag, ja da er det ikke akkurat lett å være den egentlige flinke. Kroppen vinner, vi lager flere fettceller, selvfølelsen går ned, og vi sliter mer psykisk. Jeg skal forklare ennå mer om dette neste søndag. Jeg må nå også påpeke at noen har funnet sin metode for å klare å holde vektnedgangen, det er ikke umulig, men krever en sterk bevissthet. Jeg ønsker å formidle min kunnskap til alle de som har mislykket som de fleste har, og forklare hvorfor dette skjer. Bildet fra Akropolis viser menneskets utrolige evne til å bygge et fantastisk tempel for ca to og et halvt tusen år siden. Vi har utviklet vår evne til å overleve gjennom enda flere tusen år. Tenk om vi ikke hadde prøvd å overstyre dette fantastiske skaperverket kroppen vår er.

God Morsdag!

Av Torunn Beate Berge • 12. februar 2023
God morsdag til alle flotte mammaer idag!  Jeg må også få takke for en fantastisk februarlørdag! Det gikk i ett, og det er en gave på Tjøme i februar Tusen takk! Lene S tråler i sin nye genser med skjerf, og jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av hvor råflott hun også var i Denimkjolen Kjersti og jeg har på. Tre Snow-White som Signe her danser i, fløy også ut døren! Kvaliteten på denne serien er rett og slett fantastisk - stoffet er som silke mot huden Søndag er mer kropp og selvfølelse. Jeg forklarte sist søndag, hva som skjer når vi spiser mindre enn kroppen trenger, motsetter seg vektnedgangen. Som regel vinner den til slutt. Det handler ikke om at vi er karaktersvake, lav selvdisiplin etc. Det er virkelig de råeste blant oss, som klarer å slanke seg, og til og med har gjort det mange ganger. At de fleste likevel går opp igjen handler mest om fysiologi. Jeg viste til at vi for hver slankekur blir større, og at jeg selv uten all slankingen nok hadde hatt en lavere stabil vekt. Som dere har skjønt ønsker kroppen å holde en stabil vekt, og hadde vi latt den få styre ville vi hatt det. Det er på grunn av at vi er født med en høyde vi vil oppnå, men likeså en vekt. Jeg ville bli 174 cm og kanskje veie rundt 80 kilo i mine gener. Høyden har jeg aldri prøvd å overstyre kroppen min på, men min læring på vekt, var jo at den måtte, og kunne jeg styre selv. Først med å ikke spise kveldsmat, senere med utallige slankekurer og en spiseforstyrrelse. At jeg heldigvis hoppet av slankehjulet i midten av 20 årene, reddet at jeg ville blitt stabilt mye større idag, enn jeg er. Det fikk meg også frisk fra spiseforstyrrrelsen. Jeg tenker jeg har slanket på meg ca 10 kg ekstra. Det skjer fordi kroppen ønsker å holde en stabil vekt. Når vi spiser litt for mye øker den forbrenningen, og motsatt når vi spiser for lite. Vi skal underspise over en ca tre ukerstid, før kroppen gir opp og går ned eller opp i vekt. Det er derfor ikke farlig å spise litt for mye i julen. Kroppen håndterer det, og er buksen litt trang første januar, vil den sitte bedre i løpet av noen uker, hvis du lar kroppen ordne opp. Ganske fantastisk! Det som derimot skjer når vi klusser med dens egenskaper, er jo at den bare jobber mot oss for å holde stabiliteten. Setter ned forbrenningen, lagrer det vi spiser, så den er forberedt på neste krise. For hver gang vi går opp igjen får vi nye fettceller. Når vi går ned i vekt, minker fettcellene i størrelse, når vi legger på oss, fylles de igjen. Når vi går for hardt ned i vekt, mer enn en halv kilo i uken, mister vi også muskelmasse. Muskler trenger mer energi og opprettholder en høyere forbrenning. Når vi mister muskelmasse, vil vi trenge mindre mat enn før vi slanket oss for å opprettholde en stabil vekt igjen. Skjønner dere? Det aller, aller verste vi kan gjøre mot kroppen er å slanke oss i puberteten. Det er den tiden da kroppen skal sørge for at vi har nok fett på kroppen, så vi kan føde et velskapt barn, selv under hungersnød. Vi kvinner skal i løpet av puberteten legge på oss ca 15 kg ( fra 10-20 år), og få reservene på hofter, bak og lår. Når vi forstyrrer denne naturlige og livsviktige funksjonen for overlevelse, og kroppen opplever sultkrise (slanking) i disse viktige årene, svarer den med å produsere dobbelt så mange fettceller! Hallo! Det var som f..! Hvorfor fortalte ingen meg det! Jeg som trodde jeg var flink, og tok kontroll over kroppen. Det er jo rett og slett tragisk! Da jeg var ung, var noen tykkere enn andre, men få var svært overvektige. Idag kan du se unge jenter under 20 år som har slanket seg helt enorme. Det er jo så utrolig meningsløst. Jeg lovet meg selv å aldri mer slanke meg. Etter 30 år, 4 svangerskap (siste da jeg var 41) bruker jeg stort sett de samme klærne (livlinjen forsvant dog etter siste baby). Å leve et liv i fordagelighet med mat og kropp, det er nok den største gaven jeg har gitt meg selv. Da kan jeg leve godt med at jeg kunne vært finere 10 kg lettere, men til hvilken pris? Og jeg synes jeg er fin jeg, akkurat sånn som jeg er
Show More