FAENS SLANKING

Innhold

• Introduksjon til en bok
• Om meg
• Er det mulig?
• Litt poesi
• Glemmer det aldri
• Faens slanking

Introduksjon til en bok

Faens Slanking skal være er en veilednings- og selvhjelpsbok med mål om å gi leseren et godt forhold til egen kropp og mat. Boken er basert på et profesjonelt og faglig fundament. Egne personlige erfaringer er vevet inn i boken for å skape en faglig og personlig relasjon til leseren.

Jeg er psykolog og psykologspesialist med spiseforstyrrelser som spesialfelt. I hele mitt virke har jeg arbeidet med kropp og sevfølelse knyttet til spiseproblematikk. Jeg har bygget opp en egen enhet for undom med spiseforstyrelser, og senere en helt ny spiseforstyrrelsesavdeling på Sykehuset i Vestfold for voksne.

Jeg har blitt mer og mer skremt over utviklingen av ubegrensede mengder med diettbøker og oppskrifter på et såkalt sunt liv. Samtidig går gjennomsnittvekten opp, og flere og flere får sykelig overvekt. Flere og flere sliter psykisk, og gjennomsnittskvinnen bruker alt for mye negativ energi på mat, kropp og vekt. Slankesprøytene har blitt manges løsning, uten at vi vet hva det vil si på sikt (bortsett at de fyker opp igjen i vekt hvis de slutter). 

Jeg har sett hva disse oppskriftene og diettløsningene fører med seg. Det trengs sårt en motbok! Vi må lære å bli venn med kroppen vår, den vi har fått utdelt, og ta godt vare på den, fysisk og psykisk. 

Diettregimet må brytes ned, og erstattes med hvordan bli venn med kropp og mat. Dårlig samvittighet skal kastes over bord.

Jeg vil lære kvinner om hvordan de kan leve et godt liv med alt det innebærer.

Om meg

Jeg er snart 60 år og har fire voksne barn i alderen 18 til 30 år. Selv har jeg hatt en stabil vekt siden jeg lærte meg denne metoden, tross graviditeter, amming og overgangsalder. Som ung slet jeg med slankepress hjemme og bulimi.

Min lange og faglige kompetanse på området, og dermed uendelig av historier og eksempler på at min tilnærming faktisk gjør en forskjell, er jeg den rette til å kunne lære leserne hvordan det er mulig å slutte og slanke seg, og leve godt med seg selv uten å gå opp i vekt.

Jeg har ledet Norsk selskap for spiseforstyrrelser i mange år, vært styremedlem av Nordisk Selskap for spiseforstyrrelser i 6 år, holdt mange foredrag og undervist på den Nasjonale spiseforstyrrelseutdannelsen, Kropp og Selvfølelse i 16 år. 

De siste årene (etter at jeg mistet min mann i kreft for 13 år siden), har jeg drevet den greske motebutikken Ioánna i 11 år med min nye kjæreste. Klesbutikken har gitt meg en unik mulighet til å arbeide med kropp og selvfølelse én-til-én. De siste seks årene har vi også drevet den greske livstilsbutikken Mr. Pantelis The Greek, der kundene innvies i den greske mat- og livsgleden. 

I forbindelse med min manns død skrev jeg boken ”Lyset I Døden”. Boken kom ut i 2019, med Tina Holt som redaktør. Den ble utgitt på selvpubliseringsforlaget Kolofon. 

Jeg har mange kunder lokalt og nasjonalt. De greske klærne får du bare hos meg. På Facebooksiden vår har jeg stadig innlegg om kropp og selvfølelse. Siden har ca 4000 følgere, og mange av mine kunder og følgere venter spent på boken, som mine fagkollegaer selvfølgelig også gjør.

Jeg har hatt et kjent navn i denne verdenen, og mange heier på at jeg endelig skal få gitt ut denne boken. Bak meg har jeg også en karriere som toppidretsutøver med to sølv i Nordisk Mesterskap i roing. En sølv som junior, og en som senior.

Glemmer det aldri

Jeg glemmer det aldri, sa hun.

Jeg hadde akkurat fortalt at jeg skulle reise bort for å jobbe med denne boken en uke. Hun var en hyttenabo, jeg ikke kjente veldig godt. Akkurat da stod hun i prøverommet i butikken, og jeg ble veldig nysgjerrig. Hva hadde jeg gjort? 

Hun kom ut og fortalte at vi hadde vært og badet på øya, øya naboene bader fra når det er varmt. Hun hadde vært på litt avstand, men fikk med seg alt. Jeg ble mer og mer nysgjerrig.

Min attpåklatt, som var rundt åtte år, hadde sett på meg og kommentert at jeg var tykk. Naboen hadde spisset ørene, og spent ventet på reaksjonen. 

Hun gjentok igjen hun aldri ville glemme svaret. 

Jeg hadde snudd meg kjærlig til ham og sagt: Vet du hva, jeg er veldig fornøyd med kroppen min jeg. Den er akkurat passe til meg, og tenk hva den har klart! Tenk at du og dine tre søsken alle har vært i magen min. Det har den klart, det er jo en prestasjon! Ikke rart jeg er stolt av den!

Hun ville aldri glemme det svaret. Jeg puset lettet over at jeg faktisk hadde svart, og gjort det jeg stod for.

Det er jo ikke noe jeg husker, men en liten gave å bli minnet på underveis i dette bokprosjektet .

Hun kunne forøvrig tilføye at hun ikke var lykkeligere, eller mer fornøyd med kroppen sin, den gang hun selv var tynn, for en del år siden.

Jeg sluttet å slanke meg akkurat fordi jeg ville være en god modell for mine fremtidige barn, da var det godt å høre denne lille historien, som hun aldri ville glemme❤️

Faens slanking

Jeg har gått ned 98 kilo,” skrev en tidligere pasient til meg på Facebook-siden til butikken vår. Det var den siste dråpen som fikk meg til å begynne å skrive denne boken – en bok jeg egentlig har båret på i årevis.

Jeg hadde også sett en NRK-serie våren 2023, hvor komikeren Else Kåss Furuseth gjennomgikk en livsstilsendring for å gå ned i vekt. Med seg hadde hun tre andre overvektige.

Det var noe fint i Else Kåss Furuseths slankereise, men også mye som gjorde vondt å se på. Har vi virkelig ikke kommet lenger, tenkte jeg.

«Nordmenn er tykke fordi vi lager for mye middag,» klarer en anerkjent ernæringsfysiolog å si!

Senter for sykelig overvekt nevner ikke det psykologiske aspektet ved Elses overspising. I løpet av programmet er det nettopp det emosjonelle og behovet for regulering, som blir det viktige for å forstå. Tre av de fem deltakerne snakker om hva de bruker maten til. To av dem får et stort aha-øyeblikk og gjennombrudd.

Else, programlederen, begynner etter hvert på medisiner for vektnedgang og går ned åtte kilo. Vi vet at når man slutter på medisinen, går de fleste raskt opp i vekt igjen.

Min lyst til å skrive denne boken fikk en kraftig boost under serien.

Kan vi virkelig skrive 2023 – uten at vi har kommet lenger?

Har man lyst på sjokolade, hjelper det ikke med et eple. Basta! Det vet alle som har forsøkt å slanke seg! Likevel var dette ernæringsfysiologens gode råd. All såkalt usunn mat gjøres farlig. Vi ser en ulykkelig Else som kjemper hver dag mot den forbudte maten. Og når hun sprekker, er det ikke én doughnut – men sju!

Dette handler om slankingens fysiologi og psykologi. Derfor virker det ikke på sikt – med mindre man gjør noe grunnleggende annerledes. Det har ingenting med svak viljestyrke å gjøre! Kroppen vil overleve, og hvis man ikke har lov, oppstår et psykologisk behov for å ta igjen. Etterpå skal man jo aldri spise doughnuts igjen.

Jeg skrev hovedoppgaven i embetsstudiet i psykologi om slankingens fysiologi og psykologi – en sosialpsykologisk analyse. Jeg husker at den ene sensoren var frustrert over hvor negativ jeg var i konklusjonen. Hun var selv en kvinne som slanket seg, selvfølgelig!

Jeg hadde faktisk en avtale med Gyldendal i 2008 om å gi ut boken der, helt til redaktørens sjef – som selv var en slanker – satte ned foten. Det gode er at boken nok har blitt mye bedre med årene.

Kunnskapen fra hovedoppgaven har jeg hatt stor glede av i mine 25 år som ekspert på overvekt og spiseforstyrrelser. Jeg bruker den fremdeles, i butikken, når jeg kler opp kvinner så de får skinne – uansett størrelse.

Men den største inspirasjonen fikk jeg på Facebook-siden til butikken. Der har jeg skrevet søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse en stund, og responsen er utrolig fin.

Jeg blir takket – ofte fra helt uventet hold.

En av mine tidligere gruppedeltakere takket meg under et av innleggene. Hun fortalte at hun hadde gått ned 98 kilo etter å ha deltatt i en gruppe ledet av en dyktig ernæringsfysiolog og meg, for 11 år siden! Da bestemte jeg meg endelig: Det må bli bok!

I dag, en uke i mars 2024 (ett år etter), har jeg gitt meg selv en stor gave. Jeg ville reise til et varmt og godt sted for å skrive – og få være i min egen skriveboble (jeg skrev først «slankeboble»!) en hel uke. Helt alene! Det har vært en fantastisk gave. På stranden har jeg hatt en antropologisk analyse av kropper tilgjengelig. Fra frokostsalen har jeg studert alle som trener på playaen utenfor. Jeg har hatt tid til å spise etter kroppens behov og virkelig fokusere. Jeg har lest meg opp på den nyeste forskningen, og det er morsomt å finne studier som stammer fra min egen hovedoppgave på 80-tallet. Å se hvordan fokuset på slankingens konsekvenser har utviklet seg siden da er oppmuntrende. Det hyggelige er at de bare bekrefter enda tydeligere hvor skadelig dietter faktisk er.

Hun heter Elisabeth. Elisabeth, som hadde gått ned 98 kilo – nå faktisk over 100! Hun er blitt en størrelse medium!

Elisabeth kom til gruppen med en tidligere maksvekt på 183 kilo. Jeg husker henne som uformelig. Hun var tidligere slankeoperert, men på god vei opp igjen – hadde gått opp 70 av de 90 kiloene hun først hadde gått ned. Etter å ha hørt et foredrag av meg, søkte hun seg til enheten der jeg jobbet. Vi hadde endelig fått i gang en gruppe for overvekt/overspising, med en gjennomsnittlig BMI som var høy.

Hun hadde det vanskelig i livet sitt, og fikk derfor noen ekstra støttetimer utenom gruppen.

Jeg ble sykemeldt og kom aldri tilbake til enheten. Å høre om hennes vanvittige reise var derfor utrolig rørende – jeg måtte ringe henne!

Elisabeth fortalte at det var mine enkle råd som hadde virket. Hun hadde selvfølgelig utallige slankesuksesser bak seg, men denne gangen var det ikke en kur – det var noe hun kunne leve godt med. Hun hadde tatt tilbake kontrollen over maten, og stolte på kroppens signaler.

Hun hadde møtt mye motstand. Folk ristet på hodet – hun kunne da ikke spise alt hun ville?

Men Elisabeth hadde funnet noe som virket for henne.

Hun hadde utviklet diabetes, og fikk diabetesmedisin som også bidrar til vektnedgang. Vi var enige om at med sitt gamle mønster, hadde hun uansett ikke klart å gå ned så mye – kanskje heller tilogmed lagt på seg.

Jeg kunne nesten ikke tro det jeg hørte. Jeg trodde man skulle være fornøyd med cirka 10 % vektnedgang, og at det var vanskelig å gå ned mer. Men hun viste meg at det faktisk er mulig å gå ned 10 kilo i året – i ti år! Og det ved å spise det kroppen har lyst på – ved siden av medisinen, selvfølgelig.

Denne boken måtte skrives. Takk, Elisabeth!