BOKEN

FAENS SLANKING

ET RÅUTKAST

Av ©Torunn Beate Berge

Jeg er i prosessen med å skrive boken ”Faens Slanking.” På denne siden inviterer jeg dere til å komme med ros og konstruktiv kritikk. Det er nok ikke vanlig å gjøre det slik, men jeg har valgt å prøve det ut.

Det er ikke tillatt å kopiere hele, eller deler av teksten. Jeg har alle retigheter til teksten.


Kontakt meg gjerne på: post@ioanna.no.


Med vennlig hilsen,

Torunn Beate Berge

Psykolog og Ekspert på Spiseforstyrrelser

Introduksjon til en bok

20©25 Copyright Torunn Beate Berge

Faens Slanking skal være er en veilednings- og selvhjelpsbok med mål om å gi leseren et godt forhold til egen kropp og mat. Boken er basert på et profesjonelt og faglig fundament. Egne personlige erfaringer er vevet inn i boken for å skape en faglig og personlig relasjon til leseren.


Jeg er psykolog og psykologspesialist med spiseforstyrrelser som spesialfelt. I hele mitt virke har jeg arbeidet med kropp og selvfølelse knyttet til spiseproblematikk. Jeg har bygget opp en egen enhet for ungdom med spiseforstyrrelser, og senere en helt ny spiseforstyrrelsesavdeling på Sykehuset i Vestfold for voksne.


Jeg har blitt mer og mer skremt over utviklingen av ubegrensede mengder med diettbøker og oppskrifter på et såkalt sunt liv. Samtidig går gjennomsnittsvekten opp, og flere og flere får sykelig overvekt. Flere og flere sliter psykisk, og gjennomsnittskvinnen bruker alt for mye negativ energi på mat, kropp og vekt. Slankesprøytene har blitt manges løsning, uten at vi vet hva det vil si på sikt (bortsett fra at de fyker opp igjen i vekt hvis de slutter).


Jeg har sett hva disse oppskriftene og diettløsningene fører med seg. Det trengs sårt en motbok! Vi må lære å bli venn med kroppen vår, den vi har fått utdelt, og ta godt vare på den, fysisk og psykisk.


Diettregimet må brytes ned, og erstattes med hvordan bli venn med kropp og mat. Dårlig samvittighet skal kastes over bord.


Jeg vil lære kvinner om hvordan de kan leve et godt liv med alt det innebærer.


Om meg

20©25 Copyright Torunn Beate Berge

Jeg er snart 60 år og har fire voksne barn i alderen 18 til 30 år. Selv har jeg hatt en stabil vekt siden jeg lærte meg denne metoden, tross graviditeter, amming og overgangsalder. Som ung slet jeg med slankepress hjemme og bulimi.


Min lange og faglige kompetanse på området, og dermed uendelig av historier og eksempler på at min tilnærming faktisk gjør en forskjell, er jeg den rette til å kunne lære leserne hvordan det er mulig å slutte og slanke seg, og leve godt med seg selv uten å gå opp i vekt.


Jeg har ledet Norsk selskap for spiseforstyrrelser i mange år, vært styremedlem av Nordisk Selskap for spiseforstyrrelser i 6 år, holdt mange foredrag og undervist på den Nasjonale spiseforstyrrelseutdannelsen, Kropp og Selvfølelse i 16 år.


De siste årene (etter at jeg mistet min mann i kreft for 13 år siden), har jeg drevet den greske motebutikken Ioánna 11 år med min nye kjæreste. Klesbutikken har gitt meg en unik mulighet til å arbeide med kropp og selvfølelse én-til-én. De siste seks årene har vi også drevet den greske livstilsbutikken Mr. Pantelis The Greek, der kundene innvies i den greske mat- og livsgleden.


I forbindelse med min manns død skrev jeg boken ”Lyset I Døden”. Boken kom ut i 2019, med Tina Holt som redaktør. Den ble utgitt på selvpubliseringsforlaget Kolofon.


Jeg har mange kunder lokalt og nasjonalt. De greske klærne får du bare hos meg. På Facebooksiden vår har jeg stadig innlegg om kropp og selvfølelse. Siden har ca 4000 følgere, og mange av mine kunder og følgere venter spent på boken, som mine fagkollegaer selvfølgelig også gjør.


Jeg har hatt et kjent navn i denne verdenen, og mange heier på at jeg endelig skal få gitt ut denne boken. Bak meg har jeg også en karriere som toppidrettsutøver med to sølv i Nordisk Mesterskap i roing. En sølv som junior, og en som senior.


Er det mulig?

20©25 Copyright Torunn Beate Berge



  • å aldri slanke seg mer?
  • å aldri tenke på hva man spiser og få dårlig samvittighet?
  • å ha en stabil vekt resten av livet?
  • å stole på kroppen?
  • å sjelden spise seg overmett?
  • å følge kroppens lyster?
  •  å spise alt kroppen har lyst på, uansett?
  • å ikke legge på seg i julen?
  • å føle seg bra uasett størrelse?
  • å spise et halvt kakestykke og være fornøyd med det?
  • å spise litt sjokolade hver dag?
  • å spise litt potetgull hver dag (hvis det er ønskelig)?
  • å ikke legge på seg av dette??
  • å velge seg et bedre liv?

Ja - Det er mulig!


Litt Poesi

Det sitrer i kroppen, det er vår i luften, en ny sommer ligger foran meg. Akkurat hørt det kvitre livlig fra tretoppene. Havet glitrer litt ekstra det, og bruser litt kraftigere enn jeg er vant til. Kroppen fryder seg og blir ikke lenger slått i bakken av kravet om sommerkroppen. Hva er det? Sommerkroppen må jo være akkurat kroppen man har om sommeren. Kroppen man steller pent med hele året. Forskjellen er at den nå får bli kjærtegnet av de første solstrålene. Den litt blålige hudfargen får ny glød, og etterhvert en fin brun farge. Det er penere med stekt flesk enn kokt flesk, sa en kunde til meg en dag. Det er lett å være litt enig i det. 


Stekt eller kokt. Kroppen er vår venn! Den fryder seg over å kjenne vinden stryke over huden, og solstrålene varme den. Sjelen, kroppen, sommeren foran oss - kan det bli bedre! Friheten over å ikke grue meg til sommerens kropp. Kroppen som selvfølgelig aldri har vært helt perfekt i våre øyne, uansett vekt, gav en lykke og en boost som nesten gav gnister i vårluften. Jeg var bra nok akkurat som jeg var! Jeg levde, jeg nøt, og jeg og kroppen var et godt team! 


Havet og våren hadde aldri vært vakrere.


Boken

1. Glemmer det aldri

20©25 Copyright Torunn Beate Berge


Jeg glemmer det aldri, sa hun.

 

Jeg hadde akkurat fortalt at jeg skulle reise bort for å jobbe med denne boken en uke. Hun var en hyttenabo, jeg ikke kjente veldig godt. Akkurat da stod hun i prøverommet i butikken, og jeg ble veldig nysgjerrig. Hva hadde jeg gjort? 

 

Hun kom ut og fortalte at vi hadde vært og badet på øya, øya naboene bader fra når det er varmt. Hun hadde vært på litt avstand, men fikk med seg alt. Jeg ble mer og mer nysgjerrig.

 

Min attpåklatt, som var rundt åtte år, hadde sett på meg og kommentert at jeg var tykk. Naboen hadde spisset ørene, og spent ventet på reaksjonen. 

 

Hun gjentok igjen hun aldri ville glemme svaret. 

 

Jeg hadde snudd meg kjærlig til ham og sagt: Vet du hva, jeg er veldig fornøyd med kroppen min jeg. Den er akkurat passe til meg, og tenk hva den har klart! Tenk at du og dine tre søsken alle har vært i magen min. Det har den klart, det er jo en prestasjon! Ikke rart jeg er stolt av den!

 

Hun ville aldri glemme det svaret. Jeg puset lettet over at jeg faktisk hadde svart, og gjort det jeg stod for.

 

Det er jo ikke noe jeg husker, men en liten gave å bli minnet på underveis i dette bokprosjektet.

 

Hun kunne forøvrig tilføye at hun ikke var lykkeligere, eller mer fornøyd med kroppen sin, den gang hun selv var tynn, for en del år siden.

 

Jeg sluttet å slanke meg akkurat fordi jeg ville være en god modell for mine fremtidige barn, da var det godt å høre denne lille historien, som hun aldri ville glemme❤️


2. Faens slanking

20©25 Copyright Torunn Beate Berge


Jeg har gått ned 98 kilo,” skrev en tidligere pasient til meg på Facebook-siden til butikken vår. Det var den siste dråpen som fikk meg til å begynne å skrive denne boken – en bok jeg egentlig har båret på i årevis.


Jeg hadde også sett en NRK-serie våren 2023, hvor komikeren Else Kåss Furuseth gjennomgikk en livsstilsendring for å gå ned i vekt. Med seg hadde hun tre andre overvektige.


Det var noe fint i Else Kåss Furuseths slankereise, men også mye som gjorde vondt å se på. Har vi virkelig ikke kommet lenger, tenkte jeg.


«Nordmenn er tykke fordi vi lager for mye middag,» klarer en anerkjent ernæringsfysiolog å si! Senter for sykelig overvekt nevner ikke det psykologiske aspektet ved Elses overspising. I løpet av programmet er det nettopp det emosjonelle og behovet for regulering, som blir det viktige for å forstå. Tre av de fem deltakerne snakker om hva de bruker maten til. To av dem får et stort aha-øyeblikk og gjennombrudd.


Else, programlederen, begynner etter hvert på medisiner for vektnedgang og går ned åtte kilo. Vi vet at når man slutter på medisinen, går de fleste raskt opp i vekt igjen.


Min lyst til å skrive denne boken fikk en kraftig boost under serien.


Kan vi virkelig skrive 2023 – uten at vi har kommet lenger?


Har man lyst på sjokolade, hjelper det ikke med et eple. Basta! Det vet alle som har forsøkt å slanke seg! Likevel var dette ernæringsfysiologens gode råd. All såkalt usunn mat gjøres farlig. Vi ser en ulykkelig Else som kjemper hver dag mot den forbudte maten. Og når hun sprekker, er det ikke én doughnut – men sju!


Dette handler om slankingens fysiologi og psykologi. Derfor virker det ikke på sikt – med mindre man gjør noe grunnleggende annerledes. Det har ingenting med svak viljestyrke å gjøre! Kroppen vil overleve, og hvis man ikke har lov, oppstår et psykologisk behov for å ta igjen. Etterpå skal man jo aldri spise doughnuts igjen.


Jeg skrev hovedoppgaven i embetsstudiet i psykologi om slankingens fysiologi og psykologi – en sosialpsykologisk analyse. Jeg husker at den ene sensoren var frustrert over hvor negativ jeg var i konklusjonen. Hun var selv en kvinne som slanket seg, selvfølgelig!


Jeg hadde faktisk en avtale med Gyldendal i 2008 om å gi ut boken der, helt til redaktørens sjef – som selv var en slanker – satte ned foten. Det gode er at boken nok har blitt mye bedre med årene.


Kunnskapen fra hovedoppgaven har jeg hatt stor glede av i mine 25 år som ekspert på overvekt og spiseforstyrrelser. Jeg bruker den fremdeles, i butikken, når jeg kler opp kvinner så de får skinne – uansett størrelse.


Men den største inspirasjonen fikk jeg på Facebook-siden til butikken. Der har jeg skrevet søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse en stund, og responsen er utrolig fin.


Jeg blir takket – ofte fra helt uventet hold.


En av mine tidligere gruppedeltakere takket meg under et av innleggene. Hun fortalte at hun hadde gått ned 98 kilo etter å ha deltatt i en gruppe ledet av en dyktig ernæringsfysiolog og meg, for 11 år siden! Da bestemte jeg meg endelig: Det må bli bok!


I dag, en uke i mars 2024 (ett år etter), har jeg gitt meg selv en stor gave. Jeg ville reise til et varmt og godt sted for å skrive – og få være i min egen skriveboble (jeg skrev først «slankeboble»!) en hel uke. Helt alene! Det har vært en fantastisk gave. På stranden har jeg hatt en antropologisk analyse av kropper tilgjengelig. Fra frokostsalen har jeg studert alle som trener på playaen utenfor. Jeg har hatt tid til å spise etter kroppens behov og virkelig fokusere. Jeg har lest meg opp på den nyeste forskningen, og det er morsomt å finne studier som stammer fra min egen hovedoppgave på 80-tallet. Å se hvordan fokuset på slankingens konsekvenser har utviklet seg siden da er oppmuntrende. Det hyggelige er at de bare bekrefter enda tydeligere hvor skadelig dietter faktisk er.


Hun heter Elisabeth. Elisabeth, som hadde gått ned 98 kilo – nå faktisk over 100! Hun er blitt en størrelse medium!


Elisabeth kom til gruppen med en tidligere maksvekt på 183 kilo. Jeg husker henne som uformelig. Hun var tidligere slankeoperert, men på god vei opp igjen – hadde gått opp 70 av de 90 kiloene hun først hadde gått ned. Etter å ha hørt et foredrag av meg, søkte hun seg til enheten der jeg jobbet. Vi hadde endelig fått i gang en gruppe for overvekt/overspising, med en gjennomsnittlig BMI som var høy.


Hun hadde det vanskelig i livet sitt, og fikk derfor noen ekstra støttetimer utenom gruppen.


Jeg ble sykemeldt og kom aldri tilbake til enheten. Å høre om hennes vanvittige reise var derfor utrolig rørende – jeg måtte ringe henne!


Elisabeth fortalte at det var mine enkle råd som hadde virket. Hun hadde selvfølgelig utallige slankesuksesser bak seg, men denne gangen var det ikke en kur – det var noe hun kunne leve godt med. Hun hadde tatt tilbake kontrollen over maten, og stolte på kroppens signaler.


Hun hadde møtt mye motstand. Folk ristet på hodet – hun kunne da ikke spise alt hun ville?


Men Elisabeth hadde funnet noe som virket for henne.


Hun hadde utviklet diabetes, og fikk diabetesmedisin som også bidrar til vektnedgang. Vi var enige om at med sitt gamle mønster, hadde hun uansett ikke klart å gå ned så mye – kanskje heller tilogmed lagt på seg.


Jeg kunne nesten ikke tro det jeg hørte. Jeg trodde man skulle være fornøyd med cirka 10 % vektnedgang, og at det var vanskelig å gå ned mer. Men hun viste meg at det faktisk er mulig å gå ned 10 kilo i året – i ti år! Og det ved å spise det kroppen har lyst på – ved siden av medisinen, selvfølgelig.


Denne boken måtte skrives. Takk, Elisabeth!


3. Min reise

20©25 Copyright Torunn Beate Berge


Mine jenter skal ikke lære slankelivet av meg!


Jeg var noen og tjue. Hadde slanket meg siden jeg var tretten. Som tolvåring fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne spise kveldsmat lenger. Jeg hadde kommet i puberteten og begynt å legge på meg – helt normalt, når jeg ser på bilder i dag.


Jeg hadde en mor som alltid slanket seg. På denne tiden fettsugde hun også magen. Jeg hadde to mye eldre søstre. Den ene var litt overvektig i ungdomsårene – i hvert fall i min mors øyne. Alle slanket seg!


Hva skjedde? Jo, jeg var jo sulten på kveldene og begynte å smugspise. Det var ikke lenger brødskiver som fristet – kroppen ville ha rask energi når jeg hadde blitt for sulten, og jeg ble god på å stjele sjokolade, kaker og potetgull. Det var alltid et stort lager hjemme, og jeg ble ikke så ofte tatt.


Vekten gikk opp, og jeg begynte å bruke alt jeg hadde lært for å gå ned i vekt. Det ble starten på bulimien. Når jeg sprakk, måtte jeg kvitte meg med det! Et halvt knekkebrød for mye kunne bli til en stor overspising. Jeg skulle jo hele tiden være flink. Skammen og selvforakten økte. Utad mestret jeg mye, men det talte ikke for meg. De visste jo ikke hvordan jeg egentlig levde! Det var heller ikke konfliktfritt med min mor på denne tiden – og sult kombinert med følelser, det er en oppskrift på å trenge mye mat.


Mine eventuelle jentebarn skulle ikke lære denne onde slankesirkelen. Jeg måtte bryte den – og bli en annen slags rollemodell for mine framtidige døtre.


Jeg var 23 år, studerte psykologi, og kom over boken som forandret livet mitt. Den tok jeg med meg videre i arbeidet som terapeut og spesialist på spiseforstyrrelser:


Overcoming Overeating: How to Break the Diet/Binge Cycle and Live a Healthier, More Satisfying Life
– Hirschmann & Munter (1988, Addison-Wesley / Da Capo Press 2008)


Alt var lov å spise. Jeg skulle lære hva kroppen bad om. Jeg spiste sjokoladekjeks til kaffen før frokost resten av studietiden – og gjør det for øvrig ennå. Kunne ta en pølse på en bensinstasjon hvis jeg ville – helt utenkelig før! For en skam det ville vært!


Jeg spiste potetgull nesten hver dag, men det var en håndfull, ikke en hel pose – fordi det ikke lenger var forbudt! Jeg gikk ned i vekt, men enda viktigere: jeg levde fullt ut.


Gleden og energien over å ha tatt tilbake kontrollen over maten ga en enorm boost.
Gjør det faktisk fortsatt!


Jeg vet altfor godt hvordan det gamle livet føltes – tvangstrøyen, nederlagene, forsakelsene.


Nå spiser jeg akkurat hva jeg vil. Mat og kropp styrer ikke meg lenger – jeg styrer dem!

Fire barn – det siste som 41-åring. Åtte år med amming. Nå i overgangsalderen.Jeg er ganske stabil i vekt. Snart 60 år!


Kroppen forandrer seg. Livmålet er ikke det samme. Men stort sett kan jeg bruke de gamle klærne – og det verste av alt:


Jeg synes jeg er flott!
En god størrelse 44!


Ja, jeg kan ha lyst til å gå ned fem kilo innimellom. Blir påvirket av de nye diettene når jeg ser at de «virker» – i hvert fall en stund.


Men nei – jeg har lovet meg selv: aldri, aldri slanke meg igjen. Og det løftet har jeg holdt i 35 år!


Faens slanking!
Den kostet meg så mye av ungdomstiden min. Og uten den, hadde jeg faktisk vært mindre.
Man slanker seg jo oppover! Flere og flere fettceller for hver vektoppgang.Antallet fettceller går ikke ned – de bare krymper. Legger du på deg igjen, øker antallet.


(Mer om dette senere.)


Er du klar for å leve fullt ut –
uten å tenke på hva du spiser,
kunne spise alt,
når du og kroppen din ønsker det?
Ingen overspising, ingen tung følelse etter måltider, ingen dårlig samvittighet?


Er du med?

Hvis ja, les videre.


Hvis nei,
da må du kanskje prøve å slanke deg litt til.

Boken vil være her – når, eller hvis, du blir klar.