Magasinet IOÁNNA

Magiske Seychellene

Wed, 26 Feb 2025 10:24:50 GMT

Med datter Sarah og familie på ferie i det indiske hav.

Vi hadde selvsagt pakket koffertene våre med mange av de unike og vakre plaggene fra Kourbela.

Seychellene er unikt, eksotisk og utrolig vakkert med sine uberørte sandstrender, sin mangroveskog og sitt tropiske klima. Å komme dit var som å tre inn i en helt ny verden.

Vi besøkte blant annet Island Moyenne i Saint Anne nasjonalpark der Aldabra skilpaddene lever et beskyttet og fredelig liv. Dette er verdens nest største landskilpadder og kan veie opp mot 250 kg. Disse vennlige og gigantiske planteeterne har ingenting imot å bli klappet og kost med ��

Og så strendene da, nesten uvirkelig vakre med sitt turkisblå hav. Fra Beau Vallon til fredelige Anse Royale til ville Takamaka med sine store bølger og kraftige strømmer.

Og så maten. En blanding av kreolsk, fransk og indisk. Som matnerd og veganer var dette midt i blinken. Papaya, ananas, sukkerbananer, sukrede kokosflak, lilla søtpotet, grillet brødfrukt, verdens diggeste curry og mye, mye mer.

Håper bildene frister til en reise til denne vakre øygruppen.

Til Gardasjøen

Wed, 18 Oct 2023 08:30:25 GMT

Vi har de beste kundene, mange blir igrunnen også venner! Det er gøy å få følge de på reise, og her har Lene Einang Flach laget et nydelig reisebrev til oss. Hun har akkurat kommet hjem fra vakre Gardasjøen!

God lesning!

«For mange år siden forelsket vi oss helt i Gardasjøen ved foten av de Italienske alpene. Siden den gang har vi vært tilbake igjen og igjen. Her finnes livlige byer med middelalderborger og lekre motebutikker, bade- og båtliv i middelhavsklima, høyfjell og fossejuv, beiteland og vingårder, musikk og markeder, stillhet og uteliv, brede strandpromenader og stier langs svimlende stup, elegante restauranter og rustikke kroer, en eventyrlig blomsterprakt … alt innenfor et område på størrelse med Oslo-marka!

Vi bor alltid i Bardolino - men i løpet av feriedagene farter vi innsjøen rundt på kryss og tvers. Bildene i denne posten er fra Bardolino, Lazise, Malcesine og Limone. Alle fire byene er blant våre favoritter. En typisk dag ved innsjøen er full av aktiviteter på dagtid etterfulgt av avslappende, lange middager på kveldstid. Det finnes alltid flere Kourbela plagg i kofferten på disse turene, og denne gangen intet unntak. Jeg kombinerte årets to-lags kjole i olivengrønn med en lang jakke fra en tidligere kolleksjon. Med en stor samling klær fra butikken til Torunn, Ioánna, er det alltid morsomt å mikse og matche kolleksjonene, og oppdage nye muligheter med disse fantastiske klærne.

Smykket jeg har på er en favoritt fra 3rd Floor, og brukes både til hverdags og fest!

Lene Einang Flach

God Palmesøndag!

Sun, 02 Apr 2023 12:50:11 GMT

Det er en stund siden siste søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse!

Kari Hvitstein og Vibecke Wallin Bjørnestad bød på kropp i deres forrykende show! Tar av meg hatten for de to damene!

Det er enpåske og kosetid! Da er alt «lov» i slankeverden, nå kan man bare nyte før man må skjerpe seg etter påske og jobbe med sommerkroppen! Dette er gjengs tanker hvis man stadig lever på dietter og aldri er fornøyd med kroppen sin!

Da er det en supertid å prøve ut hvordan man kan lære å høre på hva kroppen faktisk sier og ønsker. Når alt er lov, kan du jo bruke denne tiden til faktisk å spørre den om hva den har lyst på. Er det salt, er det søtt, er det noe varmt, kaldt? Knasende eller mykt? Når er den fornøyd? Smakte det du puttet i munnen like godt som du trodde? Hvis ikke, hvorfor skal du spise mer av det? Hvis du finner hva kroppen ønsker trenger du ikke mye, og du vil føle deg fornøyd.

Det er ingen mening å spise seg så mett at det er ubehagelig. Når man har slanket seg og spiser det man ikke har lov til klarer man ikke å stoppe. Det er jo bare «lov» nå, eller ikke «lov» i det hele tatt, og da må man sikre seg, eller så har man skeiet ut og sprukket, så man kan like gjerne spise masse, for imorgen..Eller etter påske..

Det er jo denne psykologien og også fysiologien som ødelegger oss. Kroppen sender ikke ut metthetssignaler før vi er tilbake til utgangsvekt og slanke psykologien spiller oss et puss, hver gang.

Dette er så viktig at jeg tror det blir flere påskeinnlegg om dette. Følg med og riktig god påske så langt! Stopp litt opp og tillat kroppen din å bestemme hva som ville smakt godt nå - det er en spennende oppdagelse og et godt liv, å spise etter kroppen og ikke bare hodet, dietter, eller slankepsykologiens resultat.

God påske!

God Søndag med gladbilder fra Athen

Sun, 12 Mar 2023 12:02:04 GMT

Sist søndag skrev jeg om speiløvelsen! Hvordan snakke oppbyggende til seg selv i speilet! Takk for all respons og kommentarer. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare overvektige. Alle har vi en kritisk indre stemme som forteller oss alt som ikke er bra nok, hele tiden. Men man kan jobbe med den!

«Fake it till you make it» Skriver Lull Tove i kommentarfeltet, og det er akkurat det som er hemmeligheten. Når vi gjentar noe nok, uavhengig av om vi mener det, vil hjernen og underbevisstheten ta det som en sannhet og du vil etterhvert føle det er riktig! Ganske fantastisk! Det motsatte er like sant, forteller du deg selv alt som er galt, føler du deg som det!

Det er ikke størrelsen på kroppen vår som gjør oss flotte eller sexy! Det er hva vi utstråler! Har du snakket deg ned i speilet, møter du ikke dagen strålende og du kan være så perfekt som bare det, men du ser ikke flott ut.

Lov meg å fortsette å øve på å gi deg selv komplimenter, og gå ut i verden og ta den plassen akkurat du fortjener. Livet er akkurat nå og vi er selv ansvarlige for hvordan vi har det. Livet skjer, og det er mye vi skal igjennom av godt og vondt. At vi i tillegg skal holde oss selv nede med negativt selvsnakk er jo helt meningsløst. God søndag med noe positivt til deg selv i speilet idag

Med Christina til Thailand

Mon, 06 Mar 2023 20:37:41 GMT

Jeg fant den mest avsidesliggende og vanskeligst tilgjengelige stranden på øya Koh Phangan. Adkomst enten på bratt vei gjennom jungelen eller med båt. I to og en halv uke hadde jeg nesten ikke sko på beina, på denne herlige stranden velsignet fri for bananbåter, utleie av vannskutere og diverse bråkete kommers. Et chill og deilig sted å lade batteriene!

The Golden Mountain

The Golden Mountain er et Buddhistisk tempel med en spennende historie. De gyldne bladene i bakgrunnen er som et bønneoffer å betrakte. På baksiden er det skrevet en bønn eller et ønske. Bladet har form som bladene til treet som er assosiert med Buddha's opplysthet, Bodhi Treet. Magisk stemning!

Om The Golden Mountain >

Nightmarket i Thong Sala

Nightmarket i Thong Sala, Koh Phangan. En frodig opplevelse med rikt utvalg i tekstiler, diverse håndverksarbeider, hjemmeproduksjon og rikelig utvalg i alskens mat og drikke.

Kroppen og en Hard Diett

Sun, 05 Mar 2023 14:14:04 GMT

Jeg har nå forklart dere hvordan kroppen fysiologisk reagerer på en hard diett. Det er mye psykologisk som også skjer og som jeg skal forklare mer om. Når vi tror det er noe skjære galt med oss bare, er det noe felles psykologisk som skjer med alle, når kroppen får for lite mat, eller tenker slanking.

Først vil jeg minne dere på øvelsen med å møte ditt speilbilde hver morgen med en positiv kommentar! Jeg har skrevet om dette før ( finner det i magasinet vårt www.ioanna.no). Det gjør en forskjell på hvordan vi føler oss og hvordan resten av dagen blir, når vi møter oss selv med en annerkjennende kommentar i speilet.

Det motsatte er dessverre mer vanlig.

Jeg gjorde en øvelse med en gruppe overvektige som gikk i terapi. Jeg bad de snu seg til sidemannen og si til den hva de sa til seg selv i speilet idag tidlig. De ble så sinte! Dette kunne de ikke si høyt og til en annen! Jeg var ikke populær!

Hva sier det? Det gjør vondt å tenke på hva de faktisk da sa nesten automatisk til seg selv hver dag, som var så ille at det ikke kunne gjentas høyt, og ihvertfall ikke til en annen.

Blir ingen god dag etter en sånn start! Vi vil også trenge litt trøst og mat er det beste til å regulere bort vonde følelser. Dette kommer jeg tilbake til.

Hvis vi møter oss selv positivt i speilet, med klær hvis det er for vanskelig å begynne naken, eller i undertøyet, vil dagen bli så mye bedre og du vil føle deg bedre. Alle har noe pent de kan si. Fornøyd med leggene, nesen, halsen - whatever. Begynn der, hvis det er for vanskelig å si noe mer. Så kan dere øke etterhvert.

Mange har protestert på denne øvelsen og sagt det er helt umulig, og føles falskt. Men alle som har øvd, har erfart det veldig positivt og etterhvert kunne både tro på det og føle seg mye bedre enn før.

Når vi gjentar noe positivt vil hjernen ta det til seg og gi oss gode følelser, akkurat som den gjør d et motsatte, når vi snakker negativt til oss selv!

Lov meg å begynn å øve nå! Det kan bli starten på et godt liv med hroppen og selvfølelsen din!

Tanker om kropp fra Athen

Sun, 26 Feb 2023 14:36:00 GMT

God søndagskveld!

Jeg står her og skuer over vakre Athen, full av så mye historie. Det er faktisk forskningen rundt slanking også, men vi har ikke lært og det milliardi ndustrien slanking er, vil ihvertfall ikke at vi skal hverken lykkes eller lære. Det vil inddustrien tape enorme summer på!

Allerede under 2. Verdenskrig ble det utført et verdenskjent slankeforsøk på militærnektere i USA. Dette kan ikke etterprøves, da det ikke ville være etisk idag.

Guttene var ca 18 år, aldri tenkt på slanking, spiste som gutter flest, ca 3500 kcal i gjennomsnitt per dag. De ble satt på en såkalt «Grete Roede» diett på 1700 kcal i tre uker. Det er ikke veldig lite, men selvfølgelig mye mindre enn deres kropper var vant med.

Så fulgte man med på hva som skjedde med de, både fysiologisk og psykologisk.De begynte å bli svært opptatt av mat. Drømte om mat, leste kokebøker, spiste i smug, nasket mat i butikken, og tenkte og snakket om mat hele tiden. De ble irritable og labile, slappe og tafatte.

Etter endt kur, fikk de spise hva de ville. Nå gikk det i høykalorimat og de opplevde å ikke bli mette, tross et høyt inntak. Det høyeste ble målt til 8500 kcal en lørdag. Gjennomsnittet de spiste var ca 5500 kcal.

Det var først etter at de hadde nådd noen kilo over startvekten sin at det roet seg. Før det ville kroppen fortest mulig opp i vekt igjen, og sendte ikke ut metthetssignaler før dette var oppnådd!

Det var den historien ja.. Vi er laget for å overleve og kroppen vinner som oftest! De hadde mistet nesten halvparten av sine fettverdier, men fordi det kun er mulig å gå ned 0,5 kilo fett i uken, mistet disse aktive guttene, mye muskelmasse og. Når de da la på seg igjen var det selvfølgelig bare fett, så de satt igjen med en høyere fettprosent og vekt, enn ved start!

Fett har en lavere metabolisme ( hva den trenger av energi) enn muskler. Derfor måtte de underspise videre hvis de skulle unngå å ikke legge litt mer på seg, enn startvekten.

Noen som har erfart at man alltid går opp noen ekstra kilo etter en slankekur, når man har sluttet å slanke seg en stund?

Hvis vi tror vi er alene om å bli rare i hodet av slanking, og føle oss elendige når vi til slutt sprekker, og ikke klarer å stoppe, ja da håper jeg du har lært noe nå. At vi kjefter på oss selv, og føler oss enda mer elendige enn før slankekuren, ja dette er ikke akkurat oppbyggende for selvfølelsen og egenverdien vår.

Fysiologisk og psykologisk brytes vi ned, men lærer at vi er flinke og tar kontroll! Vi må bare begynne på en ny kur mandag, eller etter sommeren. Ingen forteller oss at vi burde ha medalje som har vunnet over kroppen så mange ganger, men til hvilken pris!

Jeg tar av meg hatten for de som lykkes, ære være dem! Men for de som om og om igjen føler seg mislykket! Vær snill med deg selv og tenk om det ikke er på tide å bli på lag med denne kroppen, etter all denne tiden og alle kampene!

Vegansk Skinn

Sat, 25 Feb 2023 11:28:33 GMT

Vi er lidenskaplige tilhengere av produkter i skinn og lær. Lær- og skinnarbeide har en lang tradisjon, og håndverket er utviklet i gjennom århundrer av dyktige og stolt e håndtverkere. I middelhavsområdet dyrkes faget fremdeles av mange, og designere henter det inn i sine design.

For oss var det en stor overraskelse da Ioanna Kourbela presenterte oss for Vegansk Skinn. Hva var dette for noe? Sko og støvler er fremdeles i ekte skinn og lær, men antrekkene. Vi har vært skeptiske, men ser at hun skaper fantastiske design med det nye materialet.

Da vi var i Athen nylig lærte vi at det veganske skinnet hovedsakelig er laget av viskose. Det beroliget oss, fordi vi fryktet et rent kunststoff.

På bildet er Maria kledd sexy i en jakke og et skjørt i medium av vegansk skinn kombinert med tekstil.

Vi har lært at hatt ofte spisser et antrekk. Den er ikke fra Ioanna Kourbela denne gangen, men lekne kombinasjoner er i høyeste grad lov. Ioanna selv digger lekenhet.

20©22 photo: svein rosseland · model: maria therese tung sørfjord

Hilsen fra Akropolis

Sun, 19 Feb 2023 08:28:01 GMT

God søndag, lykkelige hjemme fra Athen. Og vi som gruet oss litt til overgangen - det var ubegrunnet! Strålende sol, og de herligste menneskene vi vet om fylte butikken igår, og vi følte oss ennå mer takknemlige for livet vi lever

Far i Kourbela familien kaller oss en Agora - og det er jammen meg det vi er - takk til alle dere som gjør oss til det

Så var det søndagstemaet; kropp og selvfølelse. Jeg har nå forklart det grunnleggende om kroppens fysiologi. Det er jo ikke bare fysiologien som spiller oss et puss. Slanking er også utrolig mye psykologi! Fysiologien og psykologien gjør slanking nesten umulig! De fleste av oss vet hvor tussete man blir i hodet når man tenker man ikke skal noe. Hvis du ikke skal spise visse matvarer er hodet plutselig fylt av akkurat det!

Når vi spiser etter kroppen, tenker vi ikke på mat. Vi spiser når vi er sultene, spiser passe mengde, fordi vi vet at vi får mer hvis vi trenger og når vi trenger det. Slanker man seg på en for tøff diett, sender kroppen ut konstant sult signaler og må tenker konstant på mat! Alt deles i Grete Roedes ja, nei og litt mat. Mitt første og heldigvis siste Grete Roede kurs, var i en alder av 19 år. Jeg spiste sjokolade hele veien til kurset, for det var jo siste mulighet

. Litt sånn er det med Julen, søndager, og ferier. Vi må overspise godsakene, for snart er det ikke lov. Vi lærer at Godteri kun er lov på lørdager! Hvilken kropp er programmert til å kun ha lyst på søtt da? Etter en pizza, biff eller taco meny, er det nok minst da kroppen trenger en stor goderiskål! En tirsdag etter en torskemiddag derimot, ville kroppen helt sikkert satt pris på en liten søt avslutning. Når det er lov, trenger den ikke store mengden. Men hvis vi styres av slankeregler, vil det kun være lørdager dette er lov, og da må vi jo sikre oss.

Tenk deg dette eksemplet. Det er søndag som idag, og det er et par sjokoladebiter igjen i skålen fra igår ( sjeldent hvis man styres av slanking). Man skal selvfølgelig ikke spise de før frokost på en søndag, men lysten er der. Man er flink, og spiser sine to skiver, men søtbehovet er likevel ikke dekket, og man tar en ekstra skive. Etter frokost vinner sjokoladebiten og de går ned i litt skjul.

Nå er kroppen fornøyd! Hva hvis du hadde akseptert sjokoladelysten og kost deg med de to bitene til kaffen før frokost. Da hadde de faktisk antakelig holdt med mye mindre mat etterpå. Du hadde spist mer passe, og kalorimessig hadde du fått i deg mye mindre, og kroppen hadde vært lettere, med med også en god følelse. For hva sier vi til oss selv, når vi spiser i skjul og ikke føler vi burde. Det blir antakelig starten på en dårlig dag, vi like gjerne kan spise mer «galt» , da dagen allerede er ødelagt og imorgen er det jo mandag! Da skal vi…

Tenk deg du er på restaurant. En slanker vi bestille full meny, forrett, hovedrett og dessert, nå er det jo lov å da må man bruke sjansen. En som har «lov» hele tiden, vil høre på kroppen og antakelig ikke spise mer enn to retter.

Ser dere forskjellen? Når vi da også vet at Slankeren går til måltidene, med lavere forbrenning, en kropp som ønsker å lagre mest mulig av maten, for å være rustet til neste slankekrise eller mandag, ja da er det ikke akkurat lett å være den egentlige flinke. Kroppen vinner, vi lager flere fettceller, selvfølelsen går ned, og vi sliter mer psykisk. Jeg skal forklare ennå mer om dette neste søndag.

Jeg må nå også påpeke at noen har funnet sin metode for å klare å holde vektnedgangen, det er ikke umulig, men krever en sterk bevissthet. Jeg ønsker å formidle min kunnskap til alle de som har mislykket som de fleste har, og forklare hvorfor dette skjer.

Bildet fra Akropolis viser menneskets utrolige evne til å bygge et fantastisk tempel for ca to og et halvt tusen år siden. Vi har utviklet vår evne til å overleve gjennom enda flere tusen år. Tenk om vi ikke hadde prøvd å overstyre dette fantastiske skaperverket kroppen vår er.

God Morsdag!

Sun, 12 Feb 2023 11:56:56 GMT

God morsdag til alle flotte mammaer idag!

Jeg må også få takke for en fantastisk februarlørdag! Det gikk i ett, og det er en gave på Tjøme i februar Tusen takk!

Lene S tråler i sin nye genser med skjerf, og jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av hvor råflott hun også var i Denimkjolen Kjersti og jeg har på. Tre Snow-White som Signe her danser i, fløy også ut døren! Kvaliteten på denne serien er rett og slett fantastisk - stoffet er som silke mot huden

Søndag er mer kropp og selvfølelse.

Jeg forklarte sist søndag, hva som skjer når vi spiser mindre enn kroppen trenger, motsetter seg vektnedgangen. Som regel vinner den til slutt. Det handler ikke om at vi er karaktersvake, lav selvdisiplin etc. Det er virkelig de råeste blant oss, som klarer å slanke seg, og til og med har gjort det mange ganger. At de fleste likevel går opp igjen handler mest om fysiologi.

Jeg viste til at vi for hver slankekur blir større, og at jeg selv uten all slankingen nok hadde hatt en lavere stabil vekt. Som dere har skjønt ønsker kroppen å holde en stabil vekt, og hadde vi latt den få styre ville vi hatt det. Det er på grunn av at vi er født med en høyde vi vil oppnå, men likeså en vekt. Jeg ville bli 174 cm og kanskje veie rundt 80 kilo i mine gener.

Høyden har jeg aldri prøvd å overstyre kroppen min på, men min læring på vekt, var jo at den måtte, og kunne jeg styre selv. Først med å ikke spise kveldsmat, senere med utallige slankekurer og en spiseforstyrrelse. At jeg heldigvis hoppet av slankehjulet i midten av 20 årene, reddet at jeg ville blitt stabilt mye større idag, enn jeg er. Det fikk meg også frisk fra spiseforstyrrrelsen. Jeg tenker jeg har slanket på meg ca 10 kg ekstra.

Det skjer fordi kroppen ønsker å holde en stabil vekt. Når vi spiser litt for mye øker den forbrenningen, og motsatt når vi spiser for lite. Vi skal underspise over en ca tre ukerstid, før kroppen gir opp og går ned eller opp i vekt. Det er derfor ikke farlig å spise litt for mye i julen. Kroppen håndterer det, og er buksen litt trang første januar, vil den sitte bedre i løpet av noen uker, hvis du lar kroppen ordne opp. Ganske fantastisk!

Det som derimot skjer når vi klusser med dens egenskaper, er jo at den bare jobber mot oss for å holde stabiliteten. Setter ned forbrenningen, lagrer det vi spiser, så den er forberedt på neste krise. For hver gang vi går opp igjen får vi nye fettceller. Når vi går ned i vekt, minker fettcellene i størrelse, når vi legger på oss, fylles de igjen. Når vi går for hardt ned i vekt, mer enn en halv kilo i uken, mister vi også muskelmasse. Muskler trenger mer energi og opprettholder en høyere forbrenning. Når vi mister muskelmasse, vil vi trenge mindre mat enn før vi slanket oss for å opprettholde en stabil vekt igjen. Skjønner dere?

Det aller, aller verste vi kan gjøre mot kroppen er å slanke oss i puberteten. Det er den tiden da kroppen skal sørge for at vi har nok fett på kroppen, så vi kan føde et velskapt barn, selv under hungersnød. Vi kvinner skal i løpet av puberteten legge på oss ca 15 kg ( fra 10-20 år), og få reservene på hofter, bak og lår. Når vi forstyrrer denne naturlige og livsviktige funksjonen for overlevelse, og kroppen opplever sultkrise (slanking) i disse viktige årene, svarer den med å produsere dobbelt så mange fettceller! Hallo! Det var som f..! Hvorfor fortalte ingen meg det!

Jeg som trodde jeg var flink, og tok kontroll over kroppen. Det er jo rett og slett tragisk! Da jeg var ung, var noen tykkere enn andre, men få var svært overvektige. Idag kan du se unge jenter under 20 år som har slanket seg helt enorme. Det er jo så utrolig meningsløst.

Jeg lovet meg selv å aldri mer slanke meg. Etter 30 år, 4 svangerskap (siste da jeg var 41) bruker jeg stort sett de samme klærne (livlinjen forsvant dog etter siste baby). Å leve et liv i fordagelighet med mat og kropp, det er nok den største gaven jeg har gitt meg selv. Da kan jeg leve godt med at jeg kunne vært finere 10 kg lettere, men til hvilken pris? Og jeg synes jeg er fin jeg, akkurat sånn som jeg er

Hva skjer i kroppen ved slanking

Sun, 12 Feb 2023 11:36:26 GMT

God søndag i strålende sol på Tjøme! Her er det bedre vær og varmere enn i Athen! Og vi som reiser nedover om en uke! Familien vår er viktigere enn været selvfølgelig, men litt kjipt da .

Søndag betyr nytt Kropp og Selvfølelse innlegg. Dere så barnebildet av meg 11 år, og fikk litt bakgrunnshistorie. Hvordan kan man forstå hva som fysiologisk skjer i kroppen når man begynner å få for lite mat, og kroppen er sulten. Jeg fikk beskjed om å ikke spise på kvelden lengre, det var et kjent Grete Roede råd, spis Ikke etter kl.18!

En kropp som vokser og er vant til mer mat, går da i krisemodus. Det eneste kroppen vår ønsker er å opprettholde en stabil vekt, og få nok næring. Det er jo derfor mennesket har overlevd gjennom tidene. Kroppen vil sende ut sterke sultsignaler når den får for lite, og jo lengre tid det går uten mat, jo sterkere blir signalene.

Det som kunne vært nok med et knekkebrød, hvis vi hadde hørt på kroppen ved første signal. Jo lengre tid det går, jo sterkere blir ønsket om høykalorimat! Det hjelper hverken med knekkebrød eller frukt. Nå vil kroppen ha raske karbohydrater med et høyt energinivå! Sjokolade, is, potetgull etc. Å stå i mot dette er en viljestyrkeprøve av de store, og kroppen vinner som regel. Da ser vi at kveldsmåltidet med to knekkebrød/skiver, spist med god samvittighet, hadde vært tusen ganger sunnere enn å sprekke til slutt med noe med mye høyere energiinnhold.

Det andre kroppen gjør når den ikke får nok mat, er å sette ned forbrenningen for å klare og holde den stabile vekten. Derfor vil kroppen også lagre mye mer av det vi spiser når vi sprekker. Den vil sikre seg mot neste sultperiode og ha noe å gå på. Hadde vi spist jevnt og ikke utsatt kroppen for disse svingningene, ville den jobbet med oss for å hode en stabil vekt, og vi ville ikke trengt å prøve å kontrollere den. Å leve uten å tenke på hva man spiser, god eller dårlig samvittighet osv, det er det som er et godt liv.

Alle som har slanket seg vet hvor sulten og besatt man blir av mat og all energien som går med på hva man skal eller ikke. Når vi vet at dette faktisk er helt unødvendig å utsette seg for, da blir det ganske trist der vi driver med. Kroppen vinner og får tilbake til sin opprinnelige vekt i 95% av alle slankehistorier. Det værste er jo at vi øker vekten for hver ny runde vi har vært kjempefinke!

For de som klarer å gå ned, har vunnet over kroppen i ukesvis, men den vinner dessverre til slutt i de aller fleste tilfellene. Da er både kroppen og vi tapere. Hadde ikke jeg blitt satt på en ufrivillig slankekur som 11 åring, hadde nok min vekthistorie blitt helt annerledes, og jeg ville hatt en lavere stabil vekt idag. Jeg skal forklare mer om det videre, både fysiologi og selvfølgelig spiller psykologiinn her!

Vil du følge de andre innleggene i denne serien, finner du alt i Magasinet vårt på www.ioanna.no Ps. Genseren jeg har på på bildet har jeg to igjen av til halvpris nå- bare send bilder, super vårgenser

Med Ioánna på Bali

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Wed, 01 Feb 2023 09:58:03 GMT

Vår venn og kunde Signe har nylig vært på Bali med sin kjære. Positivt overrasket ble vi da hun sendte bilder til oss. Hun hadde pakket med seg denne praktfulle kjolen fra oss og Ioanna Kourbela.

Kjolen var et perfekt aftenantrekk for henne. Ikke bare for henne å bære, men også for sin kjære å nyte synet av. Vi får rett som det er hyggelige meldinger fra kunder som har pakket kofferten med Ioanna Kourbelas komfortable og vakre antrekk. Klær du ikke kan gjemme deg bort i, fordi komplimentene følger med.

Tusen takk til deg Signe, som lar oss få være med litt til Bali, og til din kjære Claude som tok bildene.

Min historie

Sun, 29 Jan 2023 11:20:37 GMT

God søndag i stadig lengre og lysere dager Det gjør bare så godt i kropp og sjel.

Jeg forsetter mine søndagsinnlegg om kropp og selvfølelse. Det er faktisk en egen etterutdaning, som heter akkurat det. Den ble etablert med psykiatrimidler rundt år 2000, og jeg tror jeg har undervist og veiledet leger, psykologer og helsepersonell, i ca 15 år før jeg ga meg for et par år siden.

Min egen reise begynte mye tidligere. På bildet er jeg 11 år, og ikke akkurat overvektig. Min vakre mor stod i bakgrunnen. Hun slanket seg alltid, og tok også en operasjon for å fjerne mavefettet da hun var 50 år. Jeg var attpåklatt og mine eldre søstre slanket seg også, men lærte meg tidlig hvordan det var fest og fråtsing når ikke mamma var hjemme. Da laget min eldste søster toscarøre, og vi spiste kun den med store skjeer (var en dessertoppskrift, der den var toppet over bakte epler).

Da jeg var blitt 12, fik jeg beskjed om at det var slutt med kveldsmat. Den la man på seg av. Jeg var jo sulten, og fant mye godt i kjelleren. Da spiste jeg i smug istedet. Min mor gjorde nok dette i beste mening, men bra gikk det ikke. Jeg la på meg i tenårene, og slanket meg mer og mer. Jeg utviklet bulimi.

Det er ikke kun slanking som fører til en spiseforstyrrelse, men 90% av spiseforstyrrelser, starter med en slankekur. Det var noen krevende år. Jeg var på landslaget i roing, og klarte meg bra på skolen. Etter gymnaset begynte jeg å studere psykologi. Det var ikke mange som visste om spisefortyrrelsen.

Jeg søkte spisefortyrrelseslitteratur, men det fantes ikke mye om dette på åttitallet i Norge. Amerikansk faglitteratur hadde derimot kommet mye lengre, og jeg skrev til slutt en hovedoppgave om hvordan slanking påvirker oss psykologisk og fysiologisk. Jeg lærte hvordan man kan ta kontroll over spisefortyrrelsen og bli venn med mat og kroppen sin igjen. En læring jeg har hatt enorm glede av som psykolog i 25 år, og nå deler her. I butikken har dette også gitt meg trygghet til å spre en god kroppsopplevelse i møtet med alle de forskjellige kundene.

Jeg lovet meg selv som 25 åring at jeg ALDRI mer skulle slanke meg, og at jeg måtte få kontroll over dette og bli et bedre forbilde for mine eventuelle barn, spesielt døtre. Det har jeg holdt! 27 år senere har jeg aldri slanket meg, fått fire barn og levd et godt liv med mat og kropp.

Det går an - man må bare akseptere at man kanskje ikke får drømmekroppen, men hva er egentlig det? Er det å ha en frisk kropp man har et godt forhold til og lever et godt liv med, eller være i en kontinuerlig krig med seg selv og kroppen sin - er det et godt liv?

AFRIKA – DAG 13 · 14 · 15 · 16

Sun, 30 Oct 2022 19:23:58 GMT

I had a farm in Africa

— at the foot of Ngong Hills

Nina & Harriet, Rovos Rails, 30. Oktober 2022

I had a farm in Africa at the foot of Ngong Hills.

Isak Dinesen, alias Karen Blixen. Karen Blixen fra Danmark er en kvinne som virkelig har satt sine spor i Afrika. Særlig i landet som vi nå skal besøke. Vi skal ikke ta opp kampen med henne, men vi vil oppleve vårt Kenya og vi skal også prøve å skrive litt om dette vakre landet som hun elsket og kanskje finner vi spor også av Denis Finchhatten, mannen hun forelsket seg i?

Allerede på den rundt 7- timers flyturen fra Cape Town til Nairobi begynte sommerfuglene i Ninas mage å danse salsa. Og da vi tar av fra vår mellomlanding i byen Livingstone bestilte vi en Tusker Baridi (Kald kenyansk øl) for å kjenne smaken av landet Karen Blixen, men også Nina kaller sitt andre hjemland. Dette er nemlig landet Nina bodde i flere år i mens hun jobbet som journalist i Daily Nation.

Harriet har aldri besøkt Kenya før men har lest seg opp både på Blixen og landet. Første natten bor vi privat hos Juliah og hennes familie. Litt spesielt å spise middag midt på natten, men venner fra Norge blir mottatt som dronninger. Selv de to barna blir vekt for å ønske oss Karibu (Velkommen) til Kenya.

Dagen etter står Duncan klar for å ønske velkommen til overnatting i egen leilighet med kjøkken, gigantisk bad og to store soverom bare et steinkast fra Village Market i Nairobi. Duncan samarbeider nemlig med Destination Africa som har vært turoperaturen som har skrudd sammen vårt afrikaeventyr. Vi skulle også forelese på en stor forskningskonferanse på Universitetet i Nairobi som Doktor Anne Aasey står bak.

Etter forelesninger og med tilhørende fotografering drar vi innom Torntree Cafe på New Stanley Hotel som er favorittstedet til Nina. Hotellet ble i 2022 også kåret til Kenyas beste. Senere drar vi til Carnivore med Juliahs familie og spiser både krokodille og andre rare dyr.

Dagen etter før solen står opp etter en deilig frokost med Chai (kenyansk te) og noen toast med syltetøy er Duncan klar for å ta oss med på safari i Nairobi National Park rett utenfor døra i Kenyas hovedstad. Juliah møter oss ved inngangen til parken og det blir en fantastisk dag med nærkontakt med krokodiller, zebraer, løber, vakre Thomsons gazeller, Impalaer og andre rare dyr.

Vi fotograferer, lesker oss med lokal drikke og små søte bananer fra Duncans private hage og er lykkelig i den åpne Jeepen. Juliah kommer nesten for sent til samlingen av kvinnelige parlamentarikere og alle kvinner som stilte til valg.

Men rekker å holde sitt innlegg som vi får vitne til og som sendes direkte på TV. Det er fullt på alle tog til Mombasa i helga, så vi må ta en rask beslutning og bestiller to billetter til den kinesisk-bygde Madaraki-expressen samme kveld.

Etter noen timer i den beryktede Nairobitrafikk har vi bestemt oss at vi ikke tør ta sjansen på å kjøre over til Karen Blixens gård som ligger på den andre siden av byen.

Dikter, forfatter og storyteller Karen hadde en sorgløs og ubekymret oppvekst i Danmark sammen med sine fire søsken. Kunst var hennes store interesse, og hun studerte både i København og Paris. Hun flyttet til Afrika og giftet seg med Bror von Blixen-Finecke, tvillingbroren til sin første, store kjærlighet. Der, i Kenya, kjøpte de en farm og etablerte Karen Coffee Company i 1914. Stedet der plantasjen lå heter i dag Karen.

Livet som plantasjeeier tok slutt i 1931. Da hadde hun et havarert ekteskap bak seg, hennes store kjærlighet, storviltjegeren Denys Finch Hatton, hadde styrtet i døden med sitt privatfly, og økonomien var ikke lenger sterk nok til å drive farmen videre. Hun gravla sin elskede Denys ved foten av sitt elskede Ngong Hills.

I dag ligger Karen Blixen Museum på den gården som hun og Bror. Etter innspillingen av «Mitt Afrika» med Meril Streep og Robert Redford gjorde regjeirngen som hadde overtatt gården om til et museum, og i 1986 var ønsket en realitet. Vi hadde lagt dette inn som et av våre stopp, men trafikken og tiden i Nairobi strakk ikke til, så i stedet avtaler vi med venner å møtes på en terasse til litt forfriskende rosevin og middag i varmen.

Hit kom også Jonas Tesfu bak Pangea som nå bor i Nairobi. Det ble en uforglemmelig hyggelig kveld med gamle og nye venner og vi rakk akkurat toget vårt som gikk klokken 22 fra Nairobi terminus. Toget er billig, men det var stappfult og det ble en tøff natt uten mye hvile og søvn. Og vi var rimelig forvirra og stressa da vi ankom Mombasa terminus uten å ha verken booka hotell eller transport.

Men plutselig dukka tanken om The Reef Hotel som blir drevet av en mann som har norsk mor fra Levanger og far fra India opp. En taxi tar oss rett med til stranda der vi får med oss solnedgangen og sjekker inn. The Reef er et behagelig uformell hotellkompleks med alle fasiliteter og hyggelig ansatte. Fra vårt nye hotellrom kan vi se både basseng, stråtak og den deilige hagen rett ved stranda. Mombasa lever og her kan vi hvile og slappe av hele dagen og bare nyte etter en tøff togtur. Vi tilbringer ettermiddag på Tamarind ved bredden av Mombasa elven for å spise lunsj, drikke vin og se solnedgangen. Etter en fotoseanse og en nydelige sundowner drar vi lykkelig hjem til hotellrommet og sovner fra både middagen og nattklubben Moonshine.

Den andre dagen våkner vi opp og bestemmer oss for å gjøre ingenting. Nå skal vi bare nyte de siste døgnene i Afrika. Men først må vi vel ta et bad i det indiske hav når bølgene roer litt ned. Asante sana (Tusen takk) Kenya for at vi ble godt ivaretatt. Takk til Øivind i Travelmate som hjalp oss med alle flyreiser og en stor takk til Rune Engstrøm fra Destination Africa som hjalp oss å planlegge og bidro med gode ideer underveis. Vi gleder oss til å dele mer om vårt afrikaeventyr på Reiselivsmessen i januar 2022 sammen med nye og gamle venner.

Takk spesielt til Svein og Torunn i Ioanna concept Store som hadde troen på at vi to damene kunne bli mote- og reiselivsbloggere.

Men aller mest takk til alle som har fulgt bloggen vår på Ioanna.no og den engelske bloggen harrietnina.com og har både kommentert underveis. Vi stiller gjerne opp med foredrag om vårt Afrikaeventur og jaggu meg tror jeg reiselysten vår har fått fart og vi er klare for nye eventyr.

#destinationafrica

Den Perfekte Reisekjolen

Thu, 27 Oct 2022 08:16:14 GMT

Den ultimate reisekjolen er dobbeltkjolen. Her har den vært med på en åttrtimers taxitur frem og tilbake til Athen. På stranden, til lunsj, på leverandørmøter, ut å spise, sole seg, kledd for middag, ny dag - og like fin. Vi feirer noen fantastiske dager her nede med å gi dere hele 1000 kr i avslag på denne fargen! Før 2190,- nå kr 1190! Kun ut uken! Kommer i nettbutikken også, når vi vet hvilke størrelser vi har igjen imorgen! Nb! Denne er super i størrelsen! Til vanlig bruker jeg m i denne ( ellers str44 og L) Ved en feiltakelse hadde jeg pakket med meg en S - som dere ser ingen krise i denne modellen, selv på ryggen.

Kjolen er fra årets sommerkolleksjon SS22 fra Ioanna Kourbela:

22201 Eco Vital – “Kyklos” Dress i fargen Argento Grey

AFRIKA – DAG 9 · 10 · 11 · 12

Tue, 25 Oct 2022 05:55:51 GMT

Livingstone again

and a short story about Cecil Rhodes from the traveling ladies in Cape Town

Nina & Harriet, Rovos Rails, 25. Oktober 2022

Livingstone again and a short story about Cecil Rhodes from the traveling ladies in Cape Town

Cape Town. Også her har David Livingstone vært før oss. Allerede i mars 1841 kom han hit etter tre måneder på havet. Vi har ikke brukt fullt så lang tid, selv om vi har reist nesten like langt. Han var her i en måned mens han ventet på at båten videre skulle bli klar. I 2022 er det enklere. Vi tar en kort flytur fra Pretoria og har bare fire døgn i denne nydelige havnebyen omgitt av vakre fjell. Mens Livingstone planla å bli i Afrika resten av sitt liv, planlegger vi vår neste uke i Kenya i Øst-Afrika. Vår plan etter det er å reise fra Mombasa på kysten hjem tilbake våre kjære i Norge.

Også Cecil Rhodes har vært her før oss også. Etter hvert som vi blir kjent med historien er vi faktisk glad vi ikke er her på samme tid som Rhodes. Cape Town var forresten den siste byen han besøkte, for han døde nemlig her i 1902, nærmere bestemt i bydelen Muizenberg ved stranda i vestlige Cape. Stedet var på den tiden en plass der rike hadde sine feriehus. I dag er den 20 km brede stranda et paradis for surfere og ferieturister med dyp pengebok. Studentene ved universitetet i Cape Town likte ikke statuen av Cecil Rhoses, så en dag bestemte de seg for å rive statuen egenhendig. Kanskje ikke så rart når vi høres historien om mannen som var samme sted som oss for over 100 år siden. Cecil hadde sagt det klart og tydelig:

- Vi briter er verdens fremste rase. Jo mer av verden vi bebor, desto bedre for menneskeheten. Han hadde visstnok en plan om å erobre hele det afrikanske kontinentet, med hele dets mangfold av naturressurser. Den samme mannen skal også ha uttalt: - Vi må finne nytt land der vi kan skaffe råvarer og samtidig utnytte de innfødtes billige slavearbeidskraft. Dessverre var det mange som mente det samme.

Og prestesønnen Mister Rhodes var en anerkjent mann av mange her her nede, siden kolonien han grunnla fikk hans navn, nemlig Rhodesia. Nå heter landet Zimbabwe. Cecil Rhodes var syk hele sitt liv, det var det milde klimaet her sør som var årsaken til at han dro hit. Han døde her i Cape Town i 1902, bare 48 år gammel. Skål for det!

Victoria & Alfred Waterfront er oppkalt etter dronning Victoria og hennes sønn Alfred. Her finnes butikker for den kjøpeglade, restauranter for den sultne, gallerier for den kunstinteresserte og Two Oceans Aquarium for den som er glad i å betrakte livet i havet. Vi kan også ta ferja over til Robben Island herfra hvis vi vil.

Vi lar oss imponere av det morsomme, gamle klokketårnet i gotisk stil, bygd i 1888, og restaurert i 1997. Det røde tårnet, som kan minne oss litt om Tobias´ tårn i Kardemommeby, bortsett fra fargen, var havnesjefens kontor og havnas signalstasjon. Tårnets underetasje inneholdt også en mekanisme som ble brukt til å sjekke tidevannsnivåene. Og ja, vi må selvfølgelig ta noen bilder.

Og sannelig! Denys Finch Hatton som vi kjenner fra boka og filmen «Mitt Afrika» som danske Karen Blixen skrev, har også vært her, men det var i 1910. Han seilte videre østover langs kysten og opp til Mombasa. Derfra dro han inn i landet, til Nairobi, for å skape seg et spennende liv der. Mer om ham og kjærlighetshistorien med Karen Blixen senere. Nå er det oss det gjelder, og hva vi opplever av spennende ting i denne byen som i 2021 ble kåret til «World`s Best Festival and Event Destination».

Table Mountain, Waterfront, Townships, Robben Island og Nelson Mandela. Dette er bare noe av det denne byen kan skilte med. Hvor skal vi begynne?

Vi starter med fjellet som danner et mektig bakteppe til byen. Det var et hellig sted for Khoi og Sanfolket, noe som ikke er så rart når man ser på den spesielle formen. Toppen er flat som ei bordplate, Table Mountain er et dekkende navn. I dag er det dessverre elller heldigvis tåke som legger seg som en bordduk over det flate fjellet.

Vi kan komme oss opp dit enten ved å gå eller å ta kabelbanen som ble åpnet i 1929. Dagens gondol, den runde vogna som snurrer 360 grader rundt slik at alle kan nyte utsikten samme hvor de står, kom i drift i 1997. Vi velger å overlate plassen i gondolen til andre denne gangen, siden vi har vært der oppe før begge to.

Vi slår oss ned på en av de mange restaurantene på Victoria & Albert Waterfront som nesten ligner litt på Aker Brygge men er litt finere. Her myldrer det av liv, båter, seler og andre rare dyr. Det er ved klokketårnet her båtene ut til Robben Island går. Øya der Nelson Mandela satt som fange i mange år. Fangen ble senere landets president og det er fashinerende å lese og lære om hvordan Mandela formet en ny regjering bestående av både tidligere hvite ministre fra Aparheidregjeringen og egne ministre som alle hadde vært aktive i ANC. Historien fashinerern oss og vi nyter et gladd hvitt i solen sammen med vår venn Ron som er så snill og huser oss disse dagene. Han bor i Hout Bay en drøy time unna byen.

Sammen med Ron møter vi også på Christo Brand og hans kone Estelle. Christo Brand var fengselsbetjent på Robben Island fra han var 18 år gammel og nyutdannet, og hadde spesielt ansvar for Nelson Mandela også da han ble overflyttet til Pollsmor fengsel som fortsatt er et fengsel i dag. Brand ble venn med sin fange og satt på første rad da da Nelson Mandela ble innsatt som president. Brand har skrevet en bok om tiden med Mandela, og den fikk vi signert. Boka har tittelen «Min fange og min venn».

Neste dag feirer vi FNs verdens matvareprogram med lokale kvinner som er aktive i Women on Farms. Det blir en uforglemmelig opplevelse der vi treffer masse interessante kvinner som har sterke historier å fortelle om sitt liv og arbeidet på gårdene. For noen fantastiske sterke og flotte kvinner! Vi tar hatten av for dem som overlever i så trange og vanskelige kår. De tredje dagen besøker vi mennesker som jobber og bor på vingårdene i Robertson. Her blir vi igjen møtt av bare velvilje, og de viser oss sine hjem der de lever under forhold vi ikke kunne tenkt var mulig. Barn, hunder, haner, høne, papegøyer og kyllinger dukker opp overalt. Barna vil gjerne fotograferes, og det vil de voksne og.

Smilende stiller de flotte afrikanske kvinnene opp foran huset sitt, i kjøkkenet sitt eller i hagen sin. De forteller oss sine historier og hva de savner blant annet et privatliv men det er omtrent umulig når husene de bor i er fulle. De har et sterkt ønske at arbeidsgiver vil reparere husene og sørge for at de kan bo under verdige forhold en vakker dag.

Før vi forlater Robinson tar vi våre medhjelpere i den lokale fagforeningen som organiserer vinarbeidere med oss ut på middag, og vi får en herlig stund sammen med disse menneskene som virkelig jobber for bedre forhold for arbeiderne i dette landet. Vi ler, prater og synger kjente sanger sammen med mannen som er plassert nesten ute i gata med sitt lydanlegg.

Det blir klemming og avtaler om nye møter før vi kan vinke farvel. Siste dagen skal vi nyte i Cape Town uten et hektisk program. Men en liten tur innom Kirstenbosch botaniske hage er obligarorisk, sier vår vert. Her finnes et utrolig utvalg av forskjellige blomster og busker og noe Harriet har lyst til å utforske mens Nina fortsetter oppdagelsesreisen ved havna.

For de som har lyst og har noen tusen rand er det mulig å få seg en helikoptertur så de får sett denne fantastiske byen og dens vakre omgivelser fra en fugls perspektiv. Men vi velger også denne gang å holde oss på bakkenivå. Reisekassa er slunken, og vi skal snart fly langt igjen. Først via Etioipia til Kenya. Landets hovedstad Nairobi er neste stopp!

AFRIKA – DAG 7 & 8

Sun, 23 Oct 2022 06:35:33 GMT

Fra Rohan Vos to Nelson Mandela

og Papa Penny i Pretoria

Nina & Harriet, Rovos Rails, 23. Oktober 2022

Det siste døgnet på vårt afrikanske eventyr på skinner gikk raskere enn vi hadde lyst til. For etter tre dager om bord hadde vi allerede blitt glade i mange av våre medpassasjerer. På toget var passene stemplet og vi var klare for å oppleve et nytt land.

Etter tre netter i en verden av luksus, der vi kunne få nesten alt vi ønsket oss, kunne gå til ferdig dekket bord uten å behøve å finne en restaurant først, der vi var omgitt av mennesker i lekre klær, der alt var rent og ryddig er vi nå kastet ut i virkeligheten igjen.

Rovos egen jernbanestasjon ligger i Capital Park, der de fleste av selskapets turer starter eller ender. Det er en helt spesiell stemning her. I de lave røde mursteinsbygningene, som strekker seg langs den 300 meter lange perrongen, har de vaskeri, kjøkken og lager. Det arbeides effektivt på alle plan for å gjøre klart for nye turer. Når vi tenker på alt det arbeidet som ligger i forkant av og etter en slik togtur blir vi mektig imponerte.

Stedet her var tidligere en stasjon for damplokomotiv, og rommer, i tillegg til stasjonsbygningen og servicebyggene, en diger hall der dyktige mekanikere og reparatører holder vogner og lokomotiv i tipp topp stand. På Rovos Rail egen stasjon står selveste Rohan Vos klar for å ta imot oss i Pretoria, hovedstaden i Sør-Afrika. Vi får en kald drikke mens betjeningen frakter vår bagasje ut og Vos inviterer oss inn på kontoret som ligger ved stasjonen.

Her får vi servert hele historien fra han hadde den første ideen om et slik tog, til dagens togselskap som opererer i Sør-Afrika, Zimbabwe, Namibia, Tanzania og Angola. Det er en fascinerende historie om en sosial entrepenør. Vi tar farvel med våre togverter og begir oss ut i storbyen. Skjønt, Pretoria er ingen storby, den huser bare rundt 1 million innbyggere (hvis vi ikke tar med områdene som ligger rundt). Denne byen er Sør-Afrikas administrative hovedstad, og en av de ledende universitetsbyene i landet.

På hotellet som ligger rett ved parlamentet og er omringet av blomstrende jakaranda trær, møter vi den kjente Sør-Afrikanske musikeren Papa Penny med den spesielle frisyren som vi hilser på. På morgenen starter vi med en liten joggetur til Nelson Mandela før vi legger ut på en dagstur med Norsk Folkehjelp for å møte deres partnere utenfor byen.

Vi blir kjent med mange sterke kvinner som deler sine historier med oss og vi både synger og spiser middag med de før vi kjører tilbake til hotellet. Vi avslutter dagen med fotoshoot i våre lekre kjoler fra Ioánna med flott utsikt til parlamentet og Nelson Mandela.

Kontrasten fra bosettingene som ble opprettet i 2019 like før pandemien brøt ut og områdene rundt hotellet er enorme. Vi fikk mye å tenke på og være takknemlig for da vi sitter i taxien på vei til flyplassen igjen. Neste stopp er Cape Town.

AFRIKA – DAG 6

Thu, 20 Oct 2022 08:56:02 GMT

En klassereise med sterke kontraster

Nina & Harriet, Rovos Rails, 19. Oktober 2022

Imens musikken fra de lokale musikerne fra Victoria Falls spiller utenfor, blir vi geleidet ombord av en smilende flott kvinne med stramt oppsatt hår. Den grønne Rovos-uniformen sitter godt på den veldreide kroppen der hun går foran oss inn på toget.

Hun skal være vår vertinne under vår 3-dagers reise på skinner. Lugarene ligger etter hverandre i en lang smal korridor, og hun forteller at restauranten er foran i toget, og at tesalongen, baren og observasjonsvogna er bak.

Mahognykledte vegger møter oss i ”vårt midlertidige hjem”. På den brune veggen henger to historiske malerier fra 30-tallet med hvite overklassemennesker, som nyter livet og danser Charleston på Nyttårsaften på ”The 12 o’Clock Club” i Johannesburg. Det andre maleriet fra 1934, viser broa over The Hex River i Sør-Afrika. det er som tiden er skrudd tilbake.

Det som viser oss at vi ikke er på 30-tallet lenger, er moderne aircondition over garderobeskapet ved siden av den store bagasjehyllen og hårføneren på badet. Vår vertinne viser oss alt som finnes av skap og hyller. Her er det også et kjøleskap med vann og vin, samt Rovos-designede glass og et lite papirark der vi kan bestille hva vi ønsker i kjøleskapet.

Ombord i toget er det ikke tillatt å bruke internett med mindre du må lese en e-bok eller fotografere. De ansatte er dedikerte, og behandler de andre gjestene og oss som kongelige. Vi starter med en Afternoon Tea i salongen bak i toget. Der informerer togverten oss om måltider og andre praktiske ting.

Spenningen er stor da det er togstreik i Sør-Afrika. Det kan føre til en seks timers tur med buss for tog den siste strekningen. Som gamle speidere er vi alltid beredt på det uforberedte. I Afrika er det ikke alt som går på skinner, men her går det tidvis i rykk og napp mot Sør-Afrika.

Mange av gjestene hos Rovos Rail kommer tilbake igjen og igjen. én gang Rovos, alltid Rovos. Vi er som en stor familie, sier Manageren. Selv startet han med å vaske toalettene ombord, og i dag er han sjef.

En av dem som har reist mange ganger er Lady Buchhanan og hennes mann. De har reist hele 64 ganger med Rovos Rail. Buchanan har fått en egen togkupé oppkalt etter seg. Mange kjente mennesker har også reist med toget under pseudonym. Blant andre Phil Colling med familie, og den kjente amerikanske milliardæren Warren Buffy.

På denne turen møter vi mange forskjellige mennesker i alle aldre fra ulike land og verdensdeler. Vi er 37 gjester og 26 ansatte på denne turen. Blant dem to kokker med fire assistenter.

Mat & Drikke er viktige ingredienser på Rovos sine togsafarier. Overskuddet av maten blir overlevert til ulike stasjoner underveis. Rovos støtter også barn i landsbyer langs ruten med skolepenger.

vi blir fort kjent med de andre passasjerene under de tre måltidene. Blant dem en mor og datter fra USA, en stor engelsk familie og en tysk komponist. I tillegg er det flere passasjerer fra Sør-Afrika som har reist mange ganger tidligere. Etter mingling i tesalongen og møte med lokale barn som gjerne flokker seg rundt toget når det stanser, er det tid for å skifte om og fikse oss til middagen.

Det er formell kleskode der menn må h slips eller sløyfe og dressjakke, mens vi kvinner må pynte oss i våre beste kjoler. I vårt tilfelle selvfølgelig i kjoler fra Ioanna og veske fra Serena.

Det er utfordrende å gå gjennom de trange gangene med høye hæler og lange kjoler for toget vingler på ujevne skinneganger gjennom det solsvidde afrikanske landskapet.

I spisevogna står de imøtekommende servitørene klare for å yte sitt beste og bidra til å gi gjestene den beste opplevelsen. Med serviettene i fanget og en aperitiff i glasset, er vi klare for å nyte de deiligste retter.

Dagen etter blir vi vekket grytidlig med xylofontoner for at vi skal på safari med jeep i Hwange National Park, som er den største i Zimbawe. Her finnes det over 100 dyrearter og 400 ulike fuglearter. Alle de store er der, unntatt nesehorn.

Forventningene er skyhøye. De lokale guidene og finner raskt fram til både elefanter, løver, apekatter, sjiraffer og flere andre arter. I parken var det laget vannhull, der vannet ble pumpet opp med solenergi allerede på 20-tallet. Det var lenge før vi i Vesten begynte å prate om alternative energikilder. Det er et fantastisk skue, og vi nyter turen selv om det er humpete veier, og vi kjører gjennom tette skogskratt og åpne landskap.

Noen timer etterpå er vi igjen ombord i vårt Rovosliv, og vi passerer små hus mellom trærne der barn leker langs med toglinjen og vinker til oss i det vi passerer. Så snart toget stanser er vi omringet av nysgjerrige barn som både danser, ler og synger med oss da vi står på observasjonsdekket bak. To verdener møtes på enden av toget. Forskjellen på oss ombord og de lokale er enorme. Tankevekkende!

AFRIKA – DAG 4 & 5

Tue, 18 Oct 2022 14:42:03 GMT

Rovos Rail, Zimbabwe & Sør-Afrika

Nina & Harriet, Victoria Falls, 17. & 18. Oktober 2022

1600 km på skinner!

Og ikke på et hvilket som helst tog! Rovos Rail ble startet i 1989 av Rohan Vos, derav navnet Rovos. I 1985 var han på en auksjon med den hensikt å kjøpe en eller to gamle togvogner som han kunne restaurere. Målet var å få tak i fire vogner han kunne sette i stand så de kunne festes på Sør-Afrikanske togsett som en slags campingvogn for familien. Dette ble litt vanskelig i lengden, så han kjøpte et gammelt lokomotiv fra 1938, bygde det om og i desember 1986 fikk han tillatelse til å kjøre sitt eget tog. Nå fødtes også tanken om å kunne drive et veterantog og tjene penger på det, og i april 1989 gikk den første turen med turister, venner og presse. Det har vært tøffe tak og mye økonomisk motgang før de kom så langt som de er i dag.

Og nå er det vår tur. Vi holder godt på hver vår koffert med Ioánnakjoler i det vi stiger opp på toget og inn i en ukjent verden av luksus. Her skal vi skinne om kapp med elegante kvinner og menn på vei til kveldens middag som serveres på fint porselen og spises med sølvbestikk. Vi skal drikke utsøkte sør-afrikanske viner fra elegante krystallglass mens vi nyter atmosfæren i den vakkert restaurerte spisevogna.

Lun høst

Sun, 16 Oct 2022 16:42:01 GMT

Vi tok inn på Engø Gård og kombinerte fotoshoot med et avbrekk i hverdagen. Fotoshooten med vår nye fantastiske modell er vi litt stolte av. Men ”vi”, Torunn, er også en del av shooten. Både som stylist og modell. På bildet her er hun kledd i et høst- og vinterantrekk med genser og skjerf fra serien ”Comfort Zone”.

Ioanna Kourbela, designeren, skriver selv om genseren (skjerfet er i samme kvalitet):

Dette er en lang genser laget av et luftig bomullsgarn. Den har høy hals, lange ermer med en asymmetrisk kantlinje. Geneseren er dekorert foran med en strikkedetalj av "fletter", mens fargenyansen "Comfort White Mélange" gir den en lun følelse som en kokong. Den er et ”bare må ha” vinterplagg.

AFRIKA – DAG 3

Sun, 16 Oct 2022 13:10:50 GMT

Entering Rovos Rail !

Nina & Harriet, Victoria Falls, 16. Oktober 2022

Catwalking Among Baboons and Wild Boars before Departure on Rovos Rail.

Jeg kan ikke huske en eneste morgen i Afrika som jeg har våknet opp til uten at jeg var lykkelig, sa den berømte Ernest Hemingway en gang. Slik har vi det selv nå. Vi våknet opp på Victoria Falls Hotel, bare 100 meter unna jernbanestasjonen der vi skal stige ombord på toget.

Victoria Falls. Denne byen på den søndre bredden av Zambesielven, har samme navn som den mer berømte fossen. Livingstone ligger på den nordre bredden av elva. Ikke vår venn legemisjonæren denne gangen, men byen som har navnet sitt etter mannen.

Man kan komme seg mellom de to byene ved å benytte broen over den drøyt 100 meter dype kløften. Gjør man det, har man også krysset grensen mellom Zambia og Zimbabwe.

Fra terassen kan vi nyte den beste sundowner i en herlig atmosfære. Utsikten er ubeskrivelig med den berømte broen og konturene av fjellene rundt de berømte Victoriafossene, oppkalt etter den britiske dronningen.

På tomten til det staselige hotellet med Stanley Room bar ligger det tre restauranter, noen med dresskode og svindyre priser. Inne i mellom turistene med de flotte dressene og kvinnenes store hatter og de lokale ansatte med sitt bredeste smil, møter vi også frittgående villsvinn og apekatter.

På nattestid holder froskene og andre rare dyr konsert hele natta, så vi har ikke hatt mye søvn her. Likevel våknet vi opp med et smil og gledet oss til denne dagen. Det er jo selveste avreisedagen for vårt eventyr på skinner fra Zimbabwe til Sør-Afrika.

For oss globetrottere imponerer ikke servicen på det ærverdige hotellet. Det sies at i Afrika går ikke tiden, den kommer. Men, her er det ikke alltid at servicen går på skinner. Verken lakesalaten eller krokodille med couscos fslt oss i smak, og vinen kommer aldri. Likevel er vi glade for å ha opplevet atmosfæren, og under frokosten møtte vi flere av våre medpassasjerer som skal til Sør-Afrika på skinner.

Under frokosten dukket en apekatt opp på nabobordet og tok med seg sukkerposene og drakk opp juicen før den ble jaget bort. I dag tar vi på oss sølv og hvit kjole fra Ioánna på den røde løperen foran stasjonen, og prøver dem ut sammen med vesken fra Serena.

Innsjekkingen på toget foregår under et tre utenfor resepsjonen vår. Det var like før kameraet til Harriet ble stjålet av en familie med store baboons da hun satte på selvutløseren mens vi praktiserte catwalk foran apekatter og villsvin. Den minner oss på hvor svindyr denne utflukten vår er men likevel verd det.

Slagordet for turen er jo «once in a lifetime». Så nå har vi pakket koffertene, handlet noen ekstra sko og er klar for tre døgn på Rovos Rail. Vi gleder oss til åyte luksusen om bord i dette elegante, hundre år gamle togsettet. Her skal vi sitte ved bord dekket med kritthvite duker, ha våre utsøkte måltider, drikke nydelig vin — og ellers bare nyte utsikten, eller en prat med nye bekjentskaper.

Venner får vi hele veien på denne safarien. Både mennesker og dyr. Det er dresskode om bord. Kjolene er strøket og selvfølgelig skal vi kle oss i vakre kreasjoner fra Ioánna, og ta med den elegante røde vesken.

Bon Voyage!

Kropp & Selvfølelse 3

Sun, 16 Oct 2022 11:59:39 GMT

Torunn Beate Berge, originalt postet 14.09.2022

God Mandag og ny start etter ferien kanskje? Det var dette med kropp igjen da! Hvordan går det med øvelsen å si noe pent til sitt eget speilbilde hver dag?

Mange føler at nå har det blitt mye av alt i ferien og nå skal det strammes til! Og du sier kanskje ikke akkurat noe pent til kroppen i speilet nå?

Ja vi koser oss fort litt mer i ferien, og det er heller ikke farlig. Hvis vi bare lar kroppen styre dette selv, vil den tilbake til sin stabile vekt før ferien, og setter bare opp forbrenningen til den har stabilisert seg igjen! Hvis vi styrer med dietter og strenge regimer nå, går den bare i sparebluss og holder igjen så godt den kan. Spiser du alt for lite og strengt sender den også bare ut sultsignaler og ønsker bare høykalorimat, helt til vi sprekker, sånn ut på tirsdagen en gang.

Da kan vi like godt spise litt til, for vi må skjerpe oss imorgen igjen, eller ihvertfall fra mandag. Kroppen sender heller ikke ut metthetssignaler da den vil sikre seg når den først får! Vi overspiser på kroppens befaling, på en kropp som allerede er i sparebluss og sparer all energi til neste krise. Blir ikke noe lavere vekt av det nei!

Vær litt ekstra snill med deg selv denne uken, ta på klær som ikke strammer og snakk pent til kroppen din. Gi deg selv noen uker , og jeg lover at buksen sitter som før ferien! Din selvfølelse og kroppsfølelse er også mye bedre, enn den slankingens onde sirkel lager. Klarer du å være snill med deg selv? Fortjener du ikke det? Gi det en sjangse, og du vil aldri slanke deg igjen! Skal forklare dette mer i detalj, følg med!

Kropp & Selvfølelse 2

Sun, 16 Oct 2022 11:59:31 GMT

Torunn Beate Berge, opprinnelig postet 27.07.2022

God kroppspositivisme søndag!

Har du sagt hei til speilbildet ditt idag? Har du stoppet litt opp og gitt deg selv et kompliment?

Jeg har skrevet om viktigheten av dette før, og oppfordet dere til å prøve! I begynnelsen kan det føles helt «fake» men holder du ut, og gjennomfører minst en gang om dagen, vil du etter en stund merke at det faktisk gjør en forskjell! Vi er veldig gode på å snakke oss ned, det gir en dårlig følelse og ond klump i maven. Denne kan lindres med noe godt å spise, også har vi en fin sirkel, når vi kan kjefte på oss selv for at vi overspiste itillegg

Sier vi noe godt til oss selv ( begynn med noe som ikke er så vanskelig) lager vi gode følelser, og rett og slett føler oss bedre. Dette er domumentert i hjerneforskningen og. Da trenger vi ikke å regulere med mat, og velger det som er bedre for kroppen. Er vi på lag er faktisk kroppen vår beste venn, for å holde en stabil vekt. Mer om det senere, følg med!

AFRIKA – DAG 2

Sun, 16 Oct 2022 11:10:35 GMT

What A View And Experience!

Nina & Harriet, Victoria Falls, 15. Oktober 2022

Ziplining over the Zambezi river and encountering elephants.

Noen dager må vi bare utfordre oss selv. Det bestemte vi oss for allerede under den deilige frokosten på Pioneers Lodge. Vi hadde ambisjoner om å vandre 1,5 km langs Victoria Falls på Zimbabwesiden, og deretter skulle vi teste ut Zipline over elva.

Under spaserturen ble vi kjent med et ungt italiensk ektepar på bryllupsreise, og en lokal guide som fortalte oss historier om fossen og om Livingstone.

Livingstone og Stanley. To navn uløselig knyttet sammen. Legemisjonæren og journalisten. Skotten og waliseren. Mannen som elsket Afrika. Mannen som hadde blitt borte i hjertet av dette store kontinentet, der han jaktet på Nilens kilde, og mannen som ble sendt av avisen New York Herald for å finne ham. Stanley fant Livingstone i nærheten av Tanganyikasjøen i 1871. Det var da han hevdet å ha kommet med den meget berømte replikken:

- Dr. Livingstone, I presume?

Ifølge Stanleys beretninger utviklet de to et nærmest far og sønn forhold. Likevel er det kjent at de hadde svært forskjellig syn på afrikanerne. Stanleys seinere dyre og hasardiøse ekspedisjoner, viste tydelig hvordan han ringeaktet disse villmennene, som han kalte dem.

Mens vi vandret i Livingstones fotspor og fotograferte fra hver nye utsiktspost, begynte sommerfuglene i magen å melde seg. FIngen av oss hadde ziplina før. Once in a life time. Dette må vi bare teste ut.

Følelsen av å stå på toppen og hoppe ut er en sinnsyk følelse. Mens Harriet var rolig, måtte Nina ta noen ekstra dype pust før vi hoppa. Med arma rundt hverandre gjorde vi det. Det gikk superraskt ,og plutselig var vi over på zambiasiden. Det var en fantastisk utsikt. Etter hvert som vi begynte å bli vant til å dingle, kunne vi endelig slappe av. Guiden kom ned og henta oss så vi fikk nesten 15 minutter i lufta før vi var tilbake. Absolutt en opplevelse vi vil huske lenge.

Da var det ekstra deilig etterpå å tre inn i våre sorte behagelige kjoler fra Ioánna fra Tjøme. For bare slappe av i den storslåtte naturen. Etter turen nøt vi en Gin & Tonic med våre unge italienske venner, og spiste krokodille-kebab fint dandert med grønnsaker. En rett i alle fall Nina vil anbefale etter en zipline over vannfallene mellom Zimbabwe og Zambia. I ettermiddag fikk vi nok en super opplevelse med elefanter som vi både fikk mate og hilse på.

#Ioanna #Serena Norway #Victoria Falls Hotel #Destination Africa #Travelmate

AFRIKA – DAG 1

Sun, 16 Oct 2022 10:49:34 GMT

The smoke that thunders

Nina & Harriet, Victoria Falls, 14. Oktober 2022

Victoria Falls. Dette fantastiske vannfallet som en skotte fant i 1855 og kalte opp etter sin dronning Victoria. Denne skotten, David Livingstone, står her nå på en steinsøyle med en liten kano ved foten av søylen som en påminnelse om hans ekspedisjoner i Afrika. Livingstone, den første til å krysse det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet til Det Indiske Hav. Livingstone som elsket Afrika og afrikanerne og som snakket språket deres. Han døde i sitt elskede Afrika i 1873, 70 år gammel.

Tatt i betraktning alt han hadde vært gjennom i disse årene var 70 år en anselig alder. Noen påstår det var en blanding av kinin og sherry som reddet ham fra de mange sykdommene han fikk i disse årene, så kanskje Gin and tonic er en grei medisin mot malaria?

Endelig har vi landet i deilige Victoria Falls og sjekket inn på Pioneers lodge og fikk en iste som velkomsdrink i varmen. Kanskje blir det en gin and tonic på oss i kveld! Ikke mot malaria, det har vi piller mot, men for å minnes mannen som fortsatt blir elsket av afrikanerne. Mannen som har satt navn på flere steder i dette enorme kontinentet. Vi skal pynte oss i det fineste vi har i dag, nemlig kjolene våre fra Ioánna og Nina tar med den røde veska fra Serena.

Men først skal vi hilse på noen store dyr. Det er nemlig en anselig mengde elefanter i nasjonalparken her i tillegg til mange andre ville dyr som giraffer, krokodiller og løver. Den afrikanske bushelefanten krysser Zambesielva på faste steder, og det er den vi skal bli kjent med i dag. Nå er vi på farten til en Sundowner cruise på Zambezielva, like ved den buldrende fossen.

Zambesi er, med sine 2736 km, Afrikas fjerde lengste elv. Her hvor vi befinner oss i dag danner elva grensen mellom Zambia og Zimbabwe.

#Ioanna #Serena #Norway #Victoria Falls Hotel #Destination Africa #Travelmate

Kropp & Selvfølelse 1

Fri, 14 Oct 2022 13:39:35 GMT

Torunn Beate Berge, opprinelig postet 24.07.2022

God søndag! Dere som følger meg tett vet at jeg ofte har mer på hjertet på rolige søndager.

Noen kjenner igjen et gammelt bilde fra Provence i rød kjole også. Det fikk mye oppmerksomhet sist. Værre var det med det andre bildet jeg delte fra hovedkontoret, det ble to likes

Dere som kjenner meg vet at jeg brenner for dette! Som psykolog med spiseforstyrrelser som spesialitet, er kropp og selvfølelse kjernen i dette. De fleste har ikke spiseforstyrrelser! På en skala fra 1-10 oppfyller kun noen få prosent denne diagnosen og befinner seg da fra 7,5 og oppover. Hvis slanking er 1 vil svært mange kvinner ligge i området 3-6 . Ingen spieforstyrrelse, men et anstrengt forhold til kropp og vekt. Disse bruker uforholdsmessig mye energi på å tenke på mat, slanking, kropp og vekt, og det resulterer i et dårlig kroppsbilde og selvbilde!

Dette møter jeg i butikken hver dag og gjelder alt for mange kvinner, uansett størrelse! Derfor slår hjertet mitt et ekstra slag når Ioánna Ioanna Kourbela setter fokus på dette! Er jeg ikke stolt fra før, blir jeg det ikke mindre nå

Jeg skal skrive mer om dette, så følg med!

En tur til Oslo

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Wed, 05 Oct 2022 13:22:26 GMT

Torunn elsker å være på reise, og i bevegelse. Når det skal plukkes i garederoben er det de bewhagelige og lettstelte plaggene hun leter etter. Kjolene, som både er elegante, men også casual. Her har hun trukket i denne høstens reisekjole nr. 1 – den ermeløse og høyhalsete Refreshing Morning. Kombinert med en Olajakke eller skinnjakke, er antrekket komplett. Eller, som det skytes inn fra venstre her, det er ikke komplett før vesken er på plass.

På tur til Italia

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Tue, 04 Oct 2022 13:46:24 GMT

De unge oppdager oss

Vi gleder oss litt ekstra når unge kvinner reiser i, og pakker klær fra Ioanna Kourbela i kofferten. De unge har for alvor begynte oppdage merket vårt. Da er det ikke bare i begeistring over det unike ved designen hennes, men ikke minst over de etiske og bærekraftige dimensjonene. På denne turen var de med til Italia og Portofino, og andre vakre steder. Vi fester oss litt ekstra ved Portofino denne gangen.

Portofino

Portofino ( italiensk uttale: [ˌpɔrtoˈfiːno]; ligurisk: Portofin [ˌpɔɾtuˈfiŋ]) er en kommune som ligger utenfor Genova, på den italienske rivieraen. Byen er samlet rundt sin lille havn, og er kjent for de fargerike bygningene som ligger langs kysten. Siden slutten av 1800-tallet har Portofino tiltrukket turister fra det europeiske aristokratiet, og er nå et feriested for verdens jetset.

Fra Wikipedia - på engelsk:

Historie

Pliny the Elder (AD 23 - AD 79) referred to Portus Delphini (Port of the Dolphin) as on the Ligurian coast between Genoa and the Gulf of Tigullio.[6]

The village is mentioned in a diploma from 986 by Adelaide of Italy, which assigned it to the nearby Abbey of San Fruttuoso di Capodimonte. In 1171, together with the neighboring Santa Margherita Ligure, it was included in Rapallo's commune jurisdiction. After 1229 it was part of the Republic of Genoa. The town's natural harbor supported a fleet of fishing boats but was somewhat too cramped to provide more than a temporary safe haven for the growing merchant marine of the Republic of Genoa.

In 1409 Portofino was sold to the Republic of Florence by Charles VI of France, during the period that he was also lord of the Genoese Republic, but when the latter was ousted from Genoa, the Florentines gave it back. In the 15th century, it was a fief of families such as the Fieschi, Spinola, Adorno, and Doria.

In 1815 it became part of the Kingdom of Sardinia and, from 1861, of the unified Kingdom of Italy.

In the late 19th century, first British, then other Northern European aristocratic tourists began to visit Portofino, which they reached by horse and cart from Santa Margherita Ligure. Aubrey Herbert and Elizabeth von Arnim were among the more famous English people to make the area fashionable. Eventually, more expatriates built expensive holiday houses, and by 1950 tourism had replaced fishing as the town's chief industry, and the waterfront was a continuous ring of restaurants and cafés.

Ioanna Kourbela

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Sat, 01 Oct 2022 13:28:47 GMT

Designerprofil

Fragile Porcelain Midikjole

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Fri, 30 Sep 2022 11:11:12 GMT

Ioanna Kourbela skriver selv om kjolen - Romanticism and femininity are reflected upon patterns with ethereal lines and draping. Delicate flowers in red tones and dainty white abstract lines on deep pink backgrounds look like they come from vintage handmade porcelain creations. They make us "travel" to past times with sensitivity and esotericism.

Miljøet Lull Tove står i her, er ikke preget av skjør porselen, men av robuste gresk-anatoliske matlagringskrukker. Krukkene, som er ca 100 år gamle, tilhører vår greske livsstilsbutikk Mr. Pantelis The Greek, som ligger vegg i vegg med Ioánna.

305 krukker seilte inn Oslofjorden den 6. Desember 2021. Krukker av Gresk tradisjon, og videre inn over den Anatoliske halvøya mot Georgia, Armenia, iran, Irak og Syria. Hos Mr. Pantelis bruker vi nå det Greske som et utgangspunkt for nysgjerrighet på det ukjente. Oppdagertrang.

Velkommen til de to autentiske butikkene på Tjøme. Ioánna representerer for genuin design og ekte håndverk fra Athen, og Mr. Pantelis for Greske smaker og håndverkstradisjon.

Tilbake til Naturen

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Thu, 29 Sep 2022 15:14:58 GMT

Toppen og kjolen skulle fotograferes i skogen, men så kom tanken om når begynte mennesket å distansere seg fra naturen? Et åpent spørsmål - men tanken har først og fremst vokst opp i vestlig religion og filosofi. Kanskje det er på tide å revidere tankegangen vår for å bry oss om Moder Jord og på alvor anerkjenne klimakrisen på alvor.

I klesbransjen er bruk av naturlige materialer ett skritt fremover, neste steg er å produsere klær som varer og er i tidløst design.

Plaggene på bildet er i 100% Gresk bomull.

Den lekre toppen på bildet er strikket i fasong uten sømmer med ribbestrikkede mansjetter. Denne strikketeknikken gir en større fleksibilitet enn det sammensydde strikkeplagg har.

Designet og etisk håndlaget i Athen

Høsten er her

website@sitemodify.com (Website Editor) — Wed, 28 Sep 2022 17:46:24 GMT

Nå blåser og regner her ute på Verdens Ende, der vi bor. Da er det godt med lune, ledige og varme plagg. Kakakokoppen er hentet fram, toppet med krem. Vi gleder oss til å fyre på peisen igjen. Joda, høsten er fin den. Bildet ble tatt i August i Risør. I leiligheten var det 30°C, og lite minnet om høst. Vi har toppen på lager i Beige Melange, og tightsen er på vei.

Jeg føler meg som Snehvit!

pantelisthegreek (Svein Rosseland) — Wed, 28 Sep 2022 15:50:58 GMT

— utbrøt en kunde da hun prøvde kjolen til venstre på bildet. Kjolen heter Snow White, og er et av Ioanna Kourbela's tidløse signaturplagg. Denne, og 2550-jakken har vært med siden hun lanserte sin første offisielle kolleksjon i 2005.

Lenge siden du har hørt eventyret?

Det var en gang en konge og en dronning som ingen barn hadde, og det var en slik stor sorg for dem. En dag satt dronningen ved vinduet sitt og sydde. Det snødde ute og vindusposten var av glinsende sort tre. Plutselig stakk dronningen seg i fingeren, og da hun straks så det røde blodet, sa hun; Å, om jeg kunne få en datter som var så rød som blod, så hvit som sne og så sort som ibenholt.

Da ett år var gått, fikk dronningen en datter. Og hun var nettopp slik, rød og hvit i huden og med hår så sort som ibenholt. Men dronningen døde, og da ett år var gått giftet kongen seg igjen. Den nye dronningen hans var vakker. Den vakreste i hele landet. Men hun var så ond og stolt. Og rasende var hun hvis hun trodde noen var vakrere en henne. Hun hadde et trollspeil og det var slik at når hun gikk bort til det og sa, - Lille speil på veggen der, si meg hvem er den vakreste i riket nu?. Så svarte det alltid; - Du dronning er vakrest i riket her.

Men nå vokste den lille piken opp og ble så vakker, så vakker. Snehvit kalte de henne. Og en dag dronningen spurte speilet, svarte det , - Du dronning nok vakker er, men Snehvit tusen ganger vakrere er!. Da ble dronningen så rasende at hun befalte jegeren sin å ta med seg Snehvit ut i skogen for å drepe henne. Ta ut leveren og hjerte og ta det med deg hjem, så jeg er sikker på at du har drept henne, sa dronningen. Ja, jegeren måtte gjøre som dronningen befalte, men da han skulle til å sette kniven i Snehvit ba hun så pent for seg. Hun var så søt og vakker at han ikke orket å drepe henne. - Skynd deg inn i skogen, sa han. - og lov at du aldri kommer tilbake hit mer. - Ja, det lovet Snehvit. Jegeren drepte istedet et dyr og tok leveren og hjerte ut av det og ga det til dronningen. Hun spiste det opp, og hun var nå sikker på at Snehvit var død.

Snehvit gikk langt, langt inn i skogen. Det ble kveld og hun ble så trett. Da fikk hun se en bitte liten hytte langt inne i skogen. Hun gikk inn, og det var så pent og rent og koselig der. Men alt sammen var så smått, så smått. Der var et lite bord og på det var det dekket til syv stykker. Og syv små stoler stod det der, en ved hver plass. Snehvit var så sulten, og så spiste hun litt, men hun tok litt av hver tallerken, så ble det ikke slik at en ikke fikk noe. Så satte hun seg litt i en stol, men så fikk hun se at der stod syv senger, bitte små, men så pene og rene. Hun la seg først i den ene, men den passet ikke, så i den andre, men den passet heller ikke, men til slutt fant hun en som passet, og der la hun seg. Hun sovnet, og da hun hadde sovet en stund kom dvergene hjem. For det var noen dverger som eide denne hytten. Og de var ute i fjellene og gravde etter gull hele dagen. De så straks at noen hadde vært inne i hytten deres og de fant Snehvit også. Å, så vakker hun er, sa de. De ble så glade, så glade. De lot henne få sove, og han som ikke fikk noen seng, han lå med de andre den natten, en time hos hver. Om morgen våknet Snehvit og kunne ikke skjønne hvor hun var. Da hun fikk se dvergene ble hun redd, men de sa; Ikke vær redd oss, ikke vær redd oss. Vi vil bare være snille mot deg. Så fortalte Snehvit alt sammen, og dvergene sa at hun bare kunne være sammen med dem, hvis hun stelte istand stuene og maten for dem. Og det ville hun gjerne, kan du skjønne. Men pass deg for den onde dronningen, sa de. - Hun kommer nok og vil gjøre deg noe vondt, men du må aldri slippe noen inn mens vi er borte. Snehvit hadde det godt hos dvergene, og vakrere og vakrere ble hun.

Så var det en dag dronningen spurte speilet sitt igjen. Du dronning er vakrest her, men Snehvit hos dvergene bortenfor bergene mange ganger vakrere er. Dronningen ble så rasende, for da skjønte hun at Snehvit ikke var død. Så malte hun ansiktet sitt og kledde seg ut som en gammel kjerring som gikk omkring og solgte bånd, snorer og slikt og dro til dvergenes hytte. Kjøp vakre bånd!, ropte hun. Snehvit tittet ut av vinduet i hytten. Hun trodde den gamle konen ikke kunne gjøre henne noe vondt og ba om å få se på båndene. Det var ett hun syntes var så pent, og konen sa hun kunne hjelpe henne med å snøre det på henne. Så snørte hun det så hardt at Snehvit falt om på gulvet, og dronningen løp sin vei. Da dvergene kom hjem, fant de Snehvit på gulvet, og de trodde hun var død, men så så de det stramme båndet og løste det opp. Og da våknet hun og slo øynene opp. Dvergene sa at det var nok dronningen som hadde vært her, og hun måtte aldri snakke med noen som kom slik.

Nå trodde dronningen at Snevit var død, helt til hun spurte speilet igjen. Og det svarte som sist. Da ble hun enda mer rasende. Og nå kledde hun seg ut igjen og dro av sted. Denne gangen solgte hun kammer, og Snehvit stakk hodet ut av vinduet og sa; - Nei, jeg skal ikke ha, dvergene har sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe noen ting. Men se denne kammen her da, sa dronningen. - Den er jo så vakker og vil være så pen i det sorte håret ditt. Ja ,Snehvit ville forsøke kammen hun, og så stakk hun den i håret. Straks falt hun om som død, og dronningen sprang på skogen.

Da dvergene kom hjem, skjønte de at dronningen hadde vært her, men de kunne ikke finne noe på Snehvit som de kunne tenke hadde forgiftet henne. Til slutt fikk de se kammen og trakk den ut. Da våknet hun igjen og dvergene sa at nå måtte hun passe seg. Det lovet hun. Det varte ikke lenge før dronningen spurte speilet sitt igjen, og det svarte som før. Da holt dronningen på å revne av raseri. Og nå dro hun av gårde med epler som hun hadde forgiftet. Snehvit ville ikke kjøpe noen. - Men du kan vel spise det eplet jeg gir deg vel, sa dronningen, og holdt et rødt og hvitt eple opp foran henne. - Nei, nei, Snehvit ville ikke det. Ja, men da skal jeg spise den ene halvparten, så kan du se at det ikke er noe i veien med det, sa dronningen. Men hun var så lur at hun spiste den hvite delen som ikke var forgiftet, og Snehvit tok det røde. Straks falt hun død om. Dronningen sprang like hjem og spurte speilet, og det svarte; Du dronning er vakrest i riket nu. Da ble hun glad og tilfreds.

Da dvergene kom hjem, ble de aldeles fortvilet. For denne gangen kunne de ikke få liv i Snehvit. Og ingenting fant de på henne heller. De la henne i en glasskiste og la denne utenfor huset sitt og bandt kranser og la dem på kisten og holdt vakt over henne natt og dag. Og hun lå så vakker og hvit i kisten akkurat som om hun sov. Så var det en dag at en konge fra et fremmet land var der på jakt i skogen. Han fikk se kisten med den vakre Snehvit og spurte dvergene om de ikke kunne gi ham kisten med Snehvit. Han skulle passe på henne og verne om henne, sa han. Dvergene ville først ikke, men til slutt skulle han få lov. Han ba mennene sine løfte kisten opp på vognen, og da de gjorde det kom de til å riste på den.

Da falt eplebiter ut av munnen på Snehvit og hun slo plutselig øynene opp. Da ble det glede på dvergene og kongen kan dere skjønne. Han tok henne med til riket sitt og hun ble dronning. Stemoren til Snehvit skulle være med i bryllupet, og da hun hadde pyntet seg til festen og spurte speilet, svarte det: Du dronning er vakrest i riket her, men bruden tusen ganger vakrere er. Da skjønte hun at det var Snehvit som var bruden, og da ble hun så rasende at hun døde av sinne.