Til Gardasjøen

God søndag i strålende sol på Tjøme! Her er det bedre vær og varmere enn i Athen!  Og vi som reiser nedover om en uke!  Familien vår er viktigere enn været selvfølgelig, men litt kjipt da.



Søndag betyr nytt Kropp og Selvfølelse innlegg. Dere så barnebildet av meg 11 år, og fikk litt bakgrunnshistorie. Hvordan kan man forstå hva som fysiologisk skjer i kroppen når man begynner å få for lite mat, og kroppen er sulten. Jeg fikk beskjed om å ikke spise på kvelden lengre, det var et kjent Grete Roede råd, spis Ikke etter kl.18!

En kropp som vokser og er vant til mer mat, går da i krisemodus. Det eneste kroppen vår ønsker er å opprettholde en stabil vekt, og få nok næring. Det er jo derfor mennesket har overlevd gjennom tidene. Kroppen vil sende ut sterke sultsignaler når den får for lite, og jo lengre tid det går uten mat, jo sterkere blir signalene.

Det som kunne vært nok med et knekkebrød, hvis vi hadde hørt på kroppen ved første signal. Jo lengre tid det går, jo sterkere blir ønsket om høykalorimat! Det hjelper hverken med knekkebrød eller frukt. Nå vil kroppen ha raske karbohydrater med et høyt energinivå! Sjokolade, is, potetgull etc. Å stå i mot dette er en viljestyrkeprøve av de store, og kroppen vinner som regel. Da ser vi at kveldsmåltidet med to knekkebrød/skiver, spist med god samvittighet, hadde vært tusen ganger sunnere enn å sprekke til slutt med noe med mye høyere energiinnhold.

Det andre kroppen gjør når den ikke får nok mat, er å sette ned forbrenningen for å klare og holde den stabile vekten. Derfor vil kroppen også lagre mye mer av det vi spiser når vi sprekker. Den vil sikre seg mot neste sultperiode og ha noe å gå på. Hadde vi spist jevnt og ikke utsatt kroppen for disse svingningene, ville den jobbet med oss for å hode en stabil vekt, og vi ville ikke trengt å prøve å kontrollere den. Å leve uten å tenke på hva man spiser, god eller dårlig samvittighet osv, det er det som er et godt liv.

Alle som har slanket seg vet hvor sulten og besatt man blir av mat og all energien som går med på hva man skal eller ikke. Når vi vet at dette faktisk er helt unødvendig å utsette seg for, da blir det ganske trist der vi driver med. Kroppen vinner og får tilbake til sin opprinnelige vekt i 95% av alle slankehistorier. Det værste er jo at vi øker vekten for hver ny runde vi har vært kjempefinke!

For de som klarer å gå ned, har vunnet over kroppen i ukesvis, men den vinner dessverre til slutt i de aller fleste tilfellene. Da er både kroppen og vi tapere.  Hadde ikke jeg blitt satt på en ufrivillig slankekur som 11 åring, hadde nok min vekthistorie blitt helt annerledes, og jeg ville hatt en lavere stabil vekt idag. Jeg skal forklare mer om det videre, både fysiologi og selvfølgelig spiller psykologiinn her!

Vil du følge de andre innleggene i denne serien, finner du alt i Magasinet vårt på www.ioanna.no Ps. Genseren jeg har på på bildet har jeg to igjen av til halvpris nå- bare send bilder, super vårgenser